Søttendemai på sjøen! Kunne absolutt føles litt sånn, for alle nordmenn går i samme takt, samles på samme sted, spiser pølser fra båtens grill, og kjøper is fra den passerende isbåten. Og dette til tross for at vi nå befinner oss utenfor 5G-dekning langt ute på den svenske Västkusten, nærmere bestemt i selveste haikäften Utkäften, med Skagerrak rett utenfor.
Det ble altså ingen blogg i går, all den tid vi ikke hadde nok dekning fra noe medie, så vi kunne kople oss til selveste Verdensveven. Vi gikk fra Styrsö og nordover, krysset igjen farleden inn til Göteborg, og begynte igjen å møre norske båter i stort antall. Hva i alle dager skal vi her, alle sammen? Dessuten har vi noen samlingssteder, en av den er den nevnte Utkäften, der man finner en av de få stedene det er godt ankerfeste, passende for oss ekstremt bortskjemte brukere av Oslofjorden. Vi har gjørme på blå resept! Visst er det god plass i denne kjeften, men gudene skal vite at vi nordmenn klynger oss sammen langs både svaberg og ute i friere farvann! Dette førte til at vi fikk besøk ombord av noen folk fra Spydeberg i Østfold, og trur’ukke de folka kjente til svogeren min, da gitt! Norge er et latterlig lite land!
Vi har ikke hatt så mange uhell i dag. Men vi har kjørt motor nesten hele veien, til min relativt stor frustrasjon, Hadde vi ikke valgt denne latskapsløsningen, ville vi antakeligvis nådd destinasjonen en gang utpå morgenen, fremfor å ligge trygt i havn i Fiskebäcksvik veed 16:30-tiden. Vi har hatt vinden stort sett nordfra i dag, og det har stort sett vært den veien vi hadde planer om å reise, så seilene har i all hovedsak fått hvile i dag. Igjen! Motoren har gått alt for mye på denne turen, og vi kjøpte ikke akkurat båt med mast for å bruke den som motorbåt, det burde være klart for de fleste. Men litt ekspansive planer og ideer har ført til at vi har presset litt mer enn nødvendig. Men motsatsen er heller ikke noe å hige etter! FOR: Det er alltid noe. Vi la ut fra Utkäften med plan for å ta neste natt i gjestehavn. Men vi glemte å ta høyde for den norske armada, det finnes ikke plasser noe sted, Til sist, etter et par timers ferd mot nord, klarte min kone med bedende stemme, å booke oss en plass her i Fiskebäckskil. Koselig sted, dette også, selv om det selvsagt ikke matcher en real uthavn på svai!
Ved ankomst holdt vi på å drive inn i et par-tre båter, pulsen var over middels høy, og det var litt stresset stemning ombord, atter en gang. Vi klarte oss fra skader også denne gangen, og pustet ut med en øl når vi omsider var godt festet i brygga. Det er dagens nest beste øyeblikk. Det beste kommer i morgen tidlig, når vi har kaffen klar, og sola har tittet opp fra havet. Her i Fiskebäckskil har et par gitarister slått seg til med noen kramgoda låtar, og jeg tok turen over for å oppleve stemningen. Mye veldig kjekk ungdom, altså. Samt en rekke desillusjonerte gamliser på min egen alder. Ølen var rimelig, utsikten var upåklagelig, dessuten serverte de blåskjell av høy kvalitet. Hadde gjerne tatt en dugelig posjon av denslags, hadde det ikke vært for at min fantastiske kone hadde vært utenfor skipet, og funnet en fiskebutikk. Det ble kolje / hyse stekt på utekjøkkenets stekeflate, i lag med en deilig lokal røre med reker, rogn, dill og mye annet digg…. Med nypoteter og vin blir ikke verden så mye bedre, egentlig.
Jeg hopper over dagens og gårsdagens tabber, for jeg er så trøtt. Vann på feil sted har vært et gjennomgående tema, men vi tørker opp etter hver fadese. Kanskje lærer vi en dag både hvordan behandle vannkanner med dårlig design, samt stengning av luker i forbindelse med spyling av dekk. Men egentlig tror jeg ikke så mye på det. Dessuten håper jeg på en langsom, uforpliktende dag i morgen….
Anna & Håkon på tur 