Det var en gang et par som planla en tur til paradiset. Lange vinterkvelder satt de i sin vakre bolig, foran sin peis, brant sin bjørkeved, og drømte om paradis på jord mnes snøen lavet ned på utsiden av den generøse terassen. De drømte om vite sandstrender, flotte hotellrom, kalde drikker, god mat. De hørte til blant de priviligerte, dette paret, de som kan ta seg råd til business class på flyet, og se arrogant ned på proletarene langt baki der, de som ikke kjenner til den slags luksus. Å disse svake mennesker som må sitte i ”monkey class”, la dem sitte der med sine bøyde knær, og plages i 11 stive timer uten søvn. Langt bak i flyet, kanskje på rad 48, midt i kabinen, der de må betale for å få en øl eller et glass vin, der de må stå i kø til toalettet, samt vente tålmodig på overabeidede kabinpersonale som serverer plastbrett med kjip mat. Tapere!
De kjøpte sin tur, dette priviligerte paret. Til Maldivene skulle de, ombord i et av verdens mer elegante flyselskaper, de skulle nyte av sin egen minibar ved setet, et sete som med små trykknapper kunne gjøres om til en privat seng, der man kan se film, høre musikk, og sveve avsted mot verdens vakreste strender. Til Maldivene, mon amour!
Men ”Dondaldisme” (google om du er i tvil) er ikke det samme i 2026, som det var for noe tiår siden. Dagens Donald er ikke en and, selv om han har en hjerne på størrelse med en peanøtt. Denne nevnte peanøtthjernen hadde nemlig bestemt seg for å ødelegge. Ikke spesifikt det privilgerte parets ferie, neida, bare ødelegge sånn generelt sett. Og akkurat det er han vanvittig god på, egentlig bedre enn de aller, aller fleste, når sant skal sies. Så via sin indre overbevisning satte han i gang å ødelegge Iran, da han opplevde det som en innmari god idé. Elegante flyselskaper fylt av priviligerte mennesker med egen minibar, vil ikke fly rett inn i svermer av droner, raketter, missiler og bomber, så det priviligerte paret fikk sin reise kansellert, rett og slett. Fy og skam, hvilke i-landsproblemer man uforvarende får slynget i sitt privilgerte fang når Donald ikke klarer å motstå sin indre trang til å ødelegge ting!
Men kanskje finnes det noen som har det verre enn det priviligerte paret? Kanskje får noen bombet sine hjem og ødelagt sin arbeidsplass, kanskje noen tvinges på flukt langt, langt bort fra sine hjem, bare fordi noen så innmari gjerne vil ødelegge. Mens det priviligerte paret bare flykter litt sånn på liksom; bort fra en kald vind og et vått snøfall, flykter de, til en strand med sol og bølger noen timer nede i veien. Der er de noen dager for å finne seg selv etter en litt kjip vinter langt mot nord, og for å døyve savnet etter paradiset de hadde kjøpt seg plass i, for en stakket stund. Hvordan det privilegerte paret får det langs sin fluktrute, følger på disse sider de kommende dager. Følg med!
