Anna & Håkon på tur

Vi er i hovedstaden. Tigerstaden. I gjestehavnen på Aker Brygge, blant kokaincruisere og langveisfarende bohemer. Ute hyler vinden, regnet banker på alle luker, og torden herjer i nærområdet. Men vi er trygge i vår havn.

Men la meg vende tilbake til gårsdagen en stakket stund. Det er åpenbart at det hviler en mystikk over Saraholmen. Jeg mener; hvem bygger en svart, stor forstøtningsmur på en liten, meningsløs holme i skjærgården? Hva ligger på innsiden? Leser man historikken om denne lille holmen, ser man en endeløs rekke konkurser, tvangsauksjoner, og, ikke minst, bolig for bostedsløse rundt år 1900. Som et lokalt Alcatraz i Bærum, Norway. I morges kom en av de tidligere eierne roende forbi oss i hildringstimen, ja, midt i blåtimen, faktisk. Han påsto at han hadde krysset fjorden fra Steilene fyr i gryningen, men jeg banner på at han var et skrømt. Jeg tok bilde av ham, se på det og døm selv.

Værmeldingen var ikke nådig i morges, Vi la tidlig ut, vi ville finne en havn med trygge fortøyningsmuligheter, tross alt har vi en ny og ubesudlet båt, vi tar ikke unødige sjanser. Været var vakkert, det var vindstille, sjøen lå som et stille tinnfat omkring oss, vi gikk for motor inn til byen mens både Kielfergen og Danskebåten gikk mot havn i morgentimene. Om jeg selv må si det, la vi til med eminente ferdigheter fra rormannens side, det skal sies at alt er lettere når det er vindstille. Det er en viss form for logikk i alt som skjer når vinden ikke vil ha et ord med i laget. Vi ble motatt av en gammel gubbe på min egen alder som eide en av kokaincruiserne i havna, alltid greit med litt hjelp ved ankomst. Og ganske riktig var gubben på min egen alder; saken er at han var en av mine klassekamerater i ungsomsskolen, Norge er et lite land, og noen av oss har blitt svært så velholdne.

I skrivende stund ser det ut til at lynnedslagene passerer rett sør for oss, men jeg kan love deg at det kommer ned store mengder vann akkurat nå, i det minste. Væremeldingen for morgendagen? Sol! Bare sol! Akkurat nå? Nettopp rukket å plugge tilbake den regelrett idiotiske, franske kontakten til landstrøm denne båten er utstyrt med. Neppe godkjent av good ol’ NEMKO, men i dag går det meste, så lenge noen makter å installere det. Nå roer verden seg en smule etter at lyn og torden sneiet sør for oss, vinden roer seg ned, og vi ser fram mot en rolig kveld i Oslo Havn.

Da vi la til her før lunsj, oppdaget jeg at vannfyllingen for tank 2 ligger akter. Så vel undertegnede som min fru stivnet umiddelbart i hvit angst, for hadde ikke vi fylt nær uendelig mye vann midtskips i går….?? Livredd dobbeltsjekking, nevnte tanklokk heter ”WASTE”, ikke ”WATER”!! I klartekst betyr dette at vi fylte vann i 10 – 15 minutter ned i den tanken som skal ivareta menneskelige etterlatenskaper, men hvor faen ble alt det vannet av?? Tross alt holder nevnte tank i området 60 liter drit på en god dag, men vi må ha fylt minimum 300 liter mens vi klødde oss i hodet over hvor lang tid det tok å fylle vanntanken. Denne gangen ble vi faktisk reddet av litt slurv, for vi hadde fullstendig i strid med lovverket forurenset Oslofjorden med tankens innhold, og latt ventilen til havet stå åpen i etterkant. Så vi forsøkte kort sagt å øke vannstanden i Oslofjorden ved hjelp av vann fra Holsfjorden gjennom en halvtoms hageslange, og la oss bare innse at det er et meningsløst prosjekt. Vi kunne puste lettet ut, og lovte hverandre høytidelig å lese litt nøyere på diverse tanklokk før neste tabbe slår inn med stor presisjon. Nu vel, vi kan i det minste skryte av å ha fjordens reneste møkkatank!

Jeg benyttet anledningen før været gikk apehsit, og ruslet innom en av hovedstadens bedre ølpuber, og nøt av nøyaktig to glass øl fra Amundsen mikrobryggeri, det ene glasset svært vellykket, det andre ikke. Det de begge hadde til felles var at prisen gjenspeiler det faktum at på Aker Brygge koster det meste litt ekstra. Uansett var det et hyggelig avbrekk fra bølger og vind, vi har det faktisk ikke ille der vi ligger blant fiffen, og nyter livet som grever. Vi lever i en verden av vind og velstand!

Vi begynner å eie denne skuta nå. Vi har fått justert en god del småting, vi har døpt henne (rappa navnet fra gamlemor, båten vi nå har forlatt), og satt i gang med montering av kroker, dørholdere og nips.

Vi har innledet vår korteste båtferie noensinne; vi skal rusle omkring mellom ca. Oslo havn og ca. Sætre Havn en ukes tid, og lære alle denne båtens væremåter. I dag har vi reist i retning Sandvika, med bil ville det tatt oss ca. 7 minutter, men vi har i dag vært ute på sjøen i flere timer, slør og lens, umotivert jibbing og vekslende vind har vært deler av opplæringen. Og jeg har faen meg bannet høylytt til min egen kone!! La oss ta det siste først, og ble ferdige med det: Det blåste nordavind fra alle himmelretninger da vi la ut sånn midt på dagen i dag, og vi måtte mellomlande for å fylle ferskvann i tankene. Det ble et sirkus!! Etter et par runder i trangt farvann, gikk vi inn for landing ved utstikker 3, konemor svingte seg relativt elegant ned på brygga med to tau under kontroll, og jeg kom snublende etter. Vinden og vi sloss om kontrollen, og vinneren var lenge uklar, for å si det forsiktig. Jeg hadde etter hvert overtatt ansvar for fortøyning, og fikk en del (unødvendige) spørsmål om knuter og fendere, mens jeg brøt med naturkreftene. Da falt de minimalt bevingede ord ”ja, men for faen” på høyt volum, og dagen kunne i prinsipp vært ødelagt. Men tross alt er jeg gift med min drømmekvinne, så etter en lett irettesettelse, mildt, men bestemt, samt noen nødvendige botsøvelser fra undertegnedes side, var vi ferdige med saken. Og i mellomtiden var vanntankene fylt, og vi var på vei til vår første ferie med Wárja II, som altså bare heter Wárja, selv om det innebærer grovt tyveri av navnet fra vår forrige båt. Ikke å undres over at Wárja selv, altså hun vi kalte opp båten etter, ramlet ned av den nye veggen i ren bestyrtelse. Vi har nå hengt henne opp igjen, og forsikret henne om at hun er minst like velkommen her som i forrige skute. Hun er vår skytsengel!

Vi har fått med et digert flagg på vår nye båt. Stolt og høyreist kneiser det i hekken, og så lenge vi seiler bidevind (altså mot vinden) er alt både fryd og gammen, med en liten overvekt av gammen, faktisk. Men seiler vi på tvers, altså slør, eller med vinden, det vil si lens, da er flagget både uregjerlig og ondskapsfullt, faktisk. I dag har jeg blitt rundjult, pisket, pint og plaget av vårt nasjonalsymbol, og til sist ble vi nødt til å bruke en strikk og klamre det fast rundt sin egen høyreiste, overpotente stang. For slik en dedikert trang til å gå løs på rormannen har jeg da sjelden opplevd!

Men etter å ha manøvrert oss inn i sundet mellom Borøya og Saraholmen rett utenfor Høvik, roet alt seg. Her ligger vi nå på svai, vår første natt uten bøye eller annet juks, og nyter livet helt intenst. Utrolig hvor godt man kan ha det kun noen få kilometer hjemmefra! Jeg måtte fram med munnspillet, og i samme øyeblikk ble vi fortrollet, håret grodde, og verden endret seg til et mystisk underjordisk landskap, der plantene pratet og måkene ble engler. I dette øyeblikk lurer jeg på om det var noe rart i ølet jeg drakk. Kan det ha vært alkohol? På tide å legge seg muligens?

Det skal sies at det er flere grunner til at jeg tror stedet er forhekset. Vi hadde akkurat inntatt vår fantastiske middag, i dag bestående av svært gode pølser fra Meny’s topputvalg, jeg lente meg tilbake og tenkte på dessert og iskrem, men slikt finnes selvsagt ikke på ubebodde holmer i skjærgården utenfor Bærum. Noe sånt skulle tatt seg ut. Da, og jeg mener akkurat da, ut av ingensteds, dukket det opp en mindre motorbåt med Hennig Olsens flagg vaiende i vinden, og han styrte direkte mot vårt elegante skip, som om kursen var bestemt, og han visste at han hadde et oppdrag. Halvminuttet senere hadde jeg desserten i hendene. Mulig var isen overpriset, men det er faktisk lov å betale litt ekstra for å få desserten servert ved skutesiden på perfekt tid.

Og i morgen setter vi kursen mot hovedstaden, og nye eventyr rett i nærheten. Undrenes tid er ikke forbi!

Har du noensinne sett gjennom reklamebrosjyrer og videoer for helt nye seilbåter? Det er hurtig, komfortabel seiling, vakre mennesker, stor plass, god mat, vin og sol, bare sol. Tror du dette er sannheten, den hele og fulle sannheten, så sant hjelpe deg gud?

Vi har f… meg kjøpt oss en helt ny og ubesudlet seilbåt!! Det er en Dufour 37, og allerede her begynner moroa, for dette er ikke en 37 fots seilbåt, den er 35 fot. Så hvorfor heter den 37?? Har hørt en påstand om de har narret så mye plass ut av en liten båt, at de synes den fortjener å navngis som om den er større enn den faktisk er. Tja… Jeg vet ikke helt, det føles litt spekulativt fra Dufour’s side, for å være ærlig. Det sagt; Dufour 37 har overraskende mye plass, den er luftig og komfortabel, og har stor plass i cockpit. Det er til og med plass til et utekjøkken!!

Vi kom fra en flott 32 fots Hanse, 2008-modell, som har tjent oss godt, og gitt mange gode (og noen skremmende) opplevelser de senere 5 – 6 år. Overgangen er ikke bare, bare, såpass kan jeg røpe uten å ta i for mye. Og derfor har jeg plass til noen hjertesukk… Den nye båten kom hit til landet som demobåt for importøren, og har vært med på litt utstillinger og denslags, men er fortsatt å anse som ny i garantimessig forstand. Den har, så vidt jeg forstår, vært i landet hele 24-sesongen, så det har vært tid nok til å klargjøre båten for levering. Jo, jeg har forståelse for at det er en del spesialønsker fra nye eiere, men noe såpass enkelt som å initiere essensielle instrumenter, så det er mulig for eierne å se hvordan batteriet har det, hvor mye ferskvann som er ombord, samt dieselmengde og slikt, vel, det burde vært i orden ved levering, ganske enkelt. Ergo er det noen irritasjonsmomenter, og noe modifikasjon for at vi skal få det sånn som akkurat vi vil ha det. Det smeller litt for mye i skapdørene, det er noe småtteri med belysning, det mangler USB C, men dette er tross alt i-lands-problemer, og dermed overkommelige. Svært overkommelige, til og med.

Vi har hatt vår første overnatting i vår nyervervede miniyacht denne helga. Og for en båt vi har kjøpt oss!! Bare utsikten fra de doble dørene i vår komfortable sovealkove er jo verdt halve prisen eller deromkring. Nå ligger vi med hodet i riktig retning, og skuer ut over vårt nye kongerike, den omfangsrike salongen, og utsikten som svinger rolig forbi når vi ligger på svai. Å nyte sin kaffe i sengen en tidlig sommermorgen mens måker og terner krangler om dagens frokost, det er ubetalelig!

Så har vi øvd oss på ”lukeparkering” i dag, vi har kjørt fram og tilbake ute på fjorden og forsøkt å treffe en bøye ved å bakke inntil. Mye vanskeligere enn man skulle tro! Men øvelse gjør mester og vi er i gang med å tilegne oss nye kunnskaper. Det er aldri for sent å lære lukeparkering på sjøen, vet dere.

Vi har igjen åpnet dørene for lange turer i vår egen båt, samtidig som vi har økt gleden ved våre ”mikroferier”, der vi reiser ut en vanlig ettermiddag midt i uka, legger oss bak den nærmeste holmen, lager oss middag, deler en flaske vin, spiller Yatzy og sover. Morgenen etter rekker vi akkurat en kopp kaffe før vi reiser rett på jobb. Det er ”batterilading” av høy kvalitet på en ellers helt vanlig dag! Denne nye, stilige båten gjør slike ”hverdagsferier” enda mer lukrative, enda mer tilgjengelige.

Så selv om det er litt trist å skille seg fra en båt vi har levd med i glade dager og netter, har vi når gjort vårt valg. Våre frustrasjoner med alt dette nye (”- på den forrige båten var det mye lettere….!”) er av kortvarig karakter, deretter er det utelukkende positive opplevelser forut. Vi har gjort det rette med vårt overskudd, vi har nå kjøpt oss mange år med livsglede!

Anna- 26 juli – Oslofjorden
”Når vinden er ute av seilene, er det ingen vits å rope på vinden.”

eller som vi säger i Sverige:

”Gjort är gjort, kommer aldrig igen” (…..eller….mamma sa så 1970….) (eller var det ”bytt är bytt….”?)

Nu har vi gjort det! Vi har bytt båt! För sista gången. Målet är att ha båten/hytten i minst 10 år och uppleva massa goa dagar. Blir inga fler.

Välkommen Wárja (2)! Ja – Vi har valt samma namn! Vem orkar att ramsa upp en massa nummer bara för att berätta för den (o-) intresserade mänskligheten hur många båtar vi har haft före denna?

Nu känns det genast mer trivsamt i denna ambivalenta tid av ryskt svårmod. Farmor är med❤️
För svårt och jobbigt var detta! Skitjobbigt faktiskt. Båtbytardagen igår var sååå mycket värre än vi nånsin kunde föreställa oss. Stackars oss….

Men hur svårt har vi det EGENTLIGEN på en skala?
”Stackars oss som är lite irriterade över saker som inte fungerar i ny båt”

”Skåpen fungerade mycket bättre i den gamla båten”

”Var är luckorna vi brukar lägga grejor i?”

”Åh vad deppig jag känner mig, orkar inte segla”

Gnäll, gnäll, gnäll och PINSAMT!!!!! Jag SKÄMS!
För VAR på Maslows behovstrappa är vi nu och gnäller? På översta trappsteget!?!?

För här seglar en stolt kapten. Och Jag sitter i en helt ny salong på våra egna fårskinnsplädar (jaja, det är 25 grader ute men ändå skönt med lite fårskinn). Fönstrena i salongen är så låga att det känns som jag sitter i vattnet och skriver. Har klarat att laga mat på den nya spisen och att diska i den nya vasken, duscha i den nya duschen. Snart ska jag lägga mig i den nya breda nybäddade sängen med rena lakan.

Allt är på plats!
Så varför saknar jag Wárja (1) ???????

Skärp dig Anna! Det är INTE synd om dig!
Vi har köpt en kanon-båt. Drömmen om att segla till Medelhavet kan leva vidare och det finns antagligen en eller två människor i världen det är med synd om än Mig. (notera min självironi! Världen är helt jävlig och går under samtidigt som jag gnäller över en Ny segelbåt)

(JA, jag SKÄMS nu!)

Hälsningar från en smula skoskav Över Maslows översta trappsteg

Hemma – Anna – 20 Juli 2025

Är vi galna eller är vi det allra klokaste paret vi känner?

Vi älskar ju vår båt. Ändå har vi köpt en helt ny, större, finare, lyxigare och tro det eller ej – den har också ett UTEKÖK!!! Och Håkon slipper böja ryggen inne i salongen. Och INGEN HAR ÄNNU VARIT PÅ TOALETTEN!!!! Septiktanken går fortfarande att använda som vattendunk att dricka ur! Jag slipper att gnida mina nyfilade fötter mot Håkons vassa tånaglar på natten. Håkon kanske kan diska efter maten? Vi får 2 stycken rattar och kan slåss om vilket håll vi ska styra.

Detta är båt nummer 3 och det blir den allra sista – Jag lovar!

Vi känner oss smågalna, knasiga och superkloka omvartannat. Vi har också massa dåligt samvete för båten som skall säljas. Hon är ju trots allt en människa med egna känslor…..

Fredag blir båtbytardag. Spännande! More to come….