Den siste bøya

Selv om vi lå ved den gamle ”ventestasjonen” Bile i natt, hadde vi i grunn ikke særlige forhåpninger om god bør nordover i dag. Derimot hadde vi, i sterk kontrast til seilerne fra seilskutetiden, en god motor å forlite oss på. Men dagen ble faktisk noe helt, helt annet enn både Yr og Windy hadde forespeilet oss!

Jeg ble vekket av tåkelur i morges, faktisk. Hvor mange av dere kan skryte av noe lignende, egentlig? Dype ul i halvmørket, først trodde jeg det var et større skip i ferd med å kollidere, men ulingen gjentok seg med jevne mellomrom, og jeg ble langsomt mer våken og forsto hva jeg opplevde. Det er en slags annen verden ute på sjøen, egentlig. Andre lyder, andre fenomener, annen utsikt. Jeg tvang meg ut av køya, og så et grått ingenting på utsiden. Som tynn bomull på sjøen, det var helt vindstille, fuktig og hustrig. Det var vår siste morgen på sjøen for denne gangen, og jeg reflekterte der ute i ingenmannsland over hvor kort tid 3 uker faktisk er…

Kontrasten til de svenske ”flytende campingplasser” kunne neppe bli større. Vi våknet i et nærmest øde landskap, der kun 2 andre båter kunne ses innenfor en radius på 100 meter. Vi la ruta til vår hjemmehavn, og hadde en plan om ca. 4 timer motorkjøring forut. Vi var ambivalente til å vende hjem etter en fantastisk ferie med en nydelig båt, om enn det har vært noen frustrasjoner underveis. Men værgudene hadde noen pek til både Yr og Windy, samt en flott presang til oss. I det vi passert Filtvet, og entret Drøbaksundet, kom sønnavinden sterk og klar, og ble med oss hele veien inn til Børsholmen. Vi lenset i solide 4 – 6 knop hele veien, og fikk enda en herlig seiledag som avslutning, takk til forsynet!

Gjør døren høy og porten vid! var det som slo meg da jeg entret vårt hjem, jeg behøver virkelig ikke bøye meg for å å inn på badet, jeg slår ikke hodet hver gang jeg snur meg, jeg kan bevege meg fritt uten å pådra meg skader i alle ekstremiteter. Mulig de første dagene kan se noe merkelige ut når jeg beveger meg utsøkt langsomt og veloverveid, uansett hva jeg foretar meg. Vi er hjemme igjen! Min fantastiske kone har gjort så å si alt ombord, jeg har latet meg, drukket øl og tatt i mot med åpen armer. Joda, jeg har bidratt til et par godt gjennomførte tillegninger og gode fortøyninger, men der slutter stort sett mine bidrag. Men her hjemme endrer alt seg! Jeg lager middag! Jeg handler! Jeg fixer og årner en masse greier! Verden er tilbake til normalen, og jeg hører musikk igjen!

Snart er det natta. Den siste bøya er forlatt for denne gangen, vi gleder oss til neste tur, og følg med, for det priviligerte paret skal snart på tur sydover igjen… Vi kommer til å formidle alt som skjer også på neste tur, enten vi seiler eller flyr!