Vi leste værmeldingen på både yr.no og Windy-app’en i går, og fikk umiddelbart hjertekrampe. Hva mener værgudene med liten storm og bøtter med regnvær midt i vår sommerferie? Og hvor i satanismens helvete flykter man når værgudene har bestemt seg for å gå fullstendig bananas midt i beste seiletid?
Vi flyktet fra vakre Dannemark til pittoreske Bovallstrand. Ikke akkurat verdens navle, dette, men de har i det minste en matbutikk. Viktigere enn det er at de har en gjestehavn, og at vi kunne forhåndsbooke. Allerede ved vår temmelig premature ankomst, var vinden i godt driv, og det var ingen enkel affære å legge til verken her eller der. Og først måtte vi legge til der, fordi det lå noen andre her, og de hadde ikke tenkt til å forlate her før de hadde en plass et annet sted, som for eksempel kan kalles der. OK, vi klarte to relativt fornuftige tillegninger i sterk sidevind. Men merk at ”sterk” i denne sammenheng, var bare bagateller i forhold til hva som var i vente. 24 meter per sekund inn fra styrbord, er regelrett grotesk oppførsel, og i dag har fendrene fått kjørt seg, det kan jeg love.
Det er en fin liten steinformasjon midt i Bovallstrand, og det går en bratt hønsestige dit opp. Jeg spente på joggesko, og la i vei med dødsforakt. Men selv om jeg så toppen, fant jeg ikke hønsestigen, før jeg hadde tatt et par runder rundt bygda med min snart 65 år gamle kropp. Underveis tok jeg meg selv i å lure på om jogging er verre for kroppen en dugelige mengder øl. Tross alt gjør det ene tilsynelatende bare vondt, mens det andre tilsynelatende bare gjør godt. Hva er dette for slags lureri fra naturens side, i grunnen? Nå begynner jeg å lure på om bibelen og lignende tidsskrifter er tuftet på det faktum at alt som er godt skaper et helvete, mens alt som er vondt, egentlig er godt. Med dette som bakteppe, vil jeg hevde at ferie egentlig er usunt. Jeg kan riktig nok støtte meg på at Anna er veldig mye redd når været blir sinnssykt, og akkurat da er ikke ferie så godt, og kanskje er det som sunnest akkurat når Anna er som reddest. Hm…. her er det spennende muligheter fremover!
Vi har møtt venner i dag, sånn sett var Bovallstrand et bra valg. I morgen har vi valgt å bli her, det gjenstår noen små reparasjoner og oppdateringer av kartdatabase, og vi får litt mer besøk ombord. Og det blåser fortsatt litt i overkant for feiginger der ute på det store blå. Vi skal sørover, men det tar vi i den farten som passer oss… Vi er ikke alene om å slite med dagens vær. Det har ankommet mennesker gjennom dagen, og de med dårligst timing var (selvsagt) nordmenn; de ventet med å fosse inn i havna mens stormkastene var i full gang, sånt blir det mye drama av når man håndterer sitt eget millionfartøy blant andres millionfartøyer. Men båtfolk stiller opp for hverandre! Vi venter i spenning mens den nyankomne utfordrer skjebnen på vei inn til sin forhåndsbookede bås, i hard slosskamp med naturen selv. Nøling er katastrofalt, for mye fart er farlig. Vi tar i mot tau, og bidrar så godt vi kan, for neste gang er det oss det gjelder. Jeg er aldri mer takknemlig enn når det står en jordnær milliardær på brygga og tar i mot oss som om vi er blant venner. De hjelper oss i land, berømmer vår ankomst, og er blide som om det var en kompis som nettopp la til. Det sagt, selvsagt er det fortsatt stort sett nordmenn her.
Men mer vil jeg ikke si, tross alt er jeg gift med en svenske.
Anna & Håkon på tur 