Anna & Håkon på tur

4 Juli 2022 – Håkon

Å blande en sånn kaffelattepose i en kopp kaldt vann, er ikke mulig, jeg bare nevner det. Det blir mye klumper og greier. So far, so fine, egentlig, men husk at det går an å tømme koppen i vasken. I en seilbåt er slike detaljer ganske viktige, skulle dagen vise med all mulig tydelighet. Og tro ikke at historien slutter der!

Vind er gratis drivstoff. Det er jo på mange måter hele ideen med seilbåt, kan man vel si uten å ta munnen for full. Da hever man seilet med stolthet en morgenstund, og i hildringstimen er det godt å seile, for øvrig. Men nå er det også sånn at noen har en vind som kommer når den vil, og det vil den noe så jævelig, innimellom. 

Allerede ved Slemmestad begynte jeg å lure litt på storseilet, det satt liksom ikke helt som det skulle bakerst ved bommen. Og dess mer vinden ville, dess merkeligere ble storseilet, og jeg beordret å slippe det ned, for å se på det i havn. På andre siden av Håøya hadde vinden vilje av stål, jeg bestemte meg for Fokka only, og selv den la jo båten i sånn omtrentlig stabilt sideleie helt alene. Det var da vi oppdaget at noen, og jeg nevner ingen navn, hadde satt fra seg en kopp delvis blandet Cappucino oppe på bordet i salongen, for faen. Jeg var på det tidspunktet i ferd med å gi fokka en oppstrammer, og det tålte den ganske enkelt ikke, og sank sammen som en tomsekk. Har du sett hvor mye en fullstendig utemmet fokk kan blafre i liten kuling? Har du sett hvordan en lys grå båtsofa ser ut med en kopp halvblandet Cappucino pent dandert utover? Har du noensinne fundert over hvordan man ser ut i trynet når motoren stopper samtidig, mens man har en grunne i vindretningen, og man venter på at Kielferja kommer dundrende ut Drøbaksundet i 21 knop? Kan du så i samme stund lure på hva faen forsynet dreiv med da drikkevannfsdunken på 15 liter gikk bananas inne i fremre lugar, og gledet båtgulvet med så å si alle sine litre, så har du dagens høydepunkt servert i all sin glede.

Det var da jeg satte meg på fremre dekket, mens fokka klasket løs på meg med dødsforakt, og lo. Jeg klamret meg til rekka, og skreik ut i kulingen, ”du kødder, for faen! Dette er ikke mulig!” Jeg er kaptein om bord, jeg tar ansvar. Krabbing tur-retur baug – hekk, to tau med på turen fram igjen. Bind fast mothafokka til alt du finner av solide dingser, så den ikke finner på mer dævelskap. Krabb tilbake, test motor. Motor starter, reddet av gongongen, takketale til Yanmar Motor Co., Japan, men talen druknet i hylingen fra vinden. Eller var den kona som hylte? Litt usikker nå, det kokte litt i kålen på det tidspunktet. 

Vet du hvor godt en ankerpils smaker når man endelig henger fast i ei brygge i snobbenes hjemmehavn, Sooon, etter en sånn dag? Det kan jeg ikke fortelle deg. Det jeg derimot kan si, er at du bør egentlig ikke prøve å finne det ut.

5 Juli 2022 – Håkon

Dette er en blues om en av de dagene….

Alt ser så vel ut når man legger ut, vinden er forsiktig, bølgen små, motet stort. Det er en god kombinasjon, særlig når sola skinner fornøyd, og får bølgene til å spre sitt diamantstøv over havoverflaten. Man tøffer fornøyd rundt nordsiden av Jeløya, og setter kursen mot sør, og ser dermed dagens første forfølgelsesritt i kvitauget. 

Skippere og styrmenn på Bastøyferjene er psykopater, onde, med liten avstand mellom øynene, og stikkende blikk. Disse abnormt smalsporede blikk benytter de til å sikte med. Sikte på sakesløse seilere, som ikke har gjort seg skyldig i noe annet enn å ha en kurs som krysser meridianen mellom Moss og Horten. Skipperne står på broa, høyt hevet over den stinkende fjorden, og sikler, mens de skriker ut: ”Renn dem i senk”, ”Knus dem”, ”La glassfiberen falle som snø”, og lignende stor lyrikk. Ferjene skytes ut som leirduer fra en lairduekanon; de strømmer på fra sine skjulesteder på begge sider, i en endeløs kjede, som brer seg utover i et tilfeldig mønster Heldigvis har de et mål i hver sin ende, for hadde de ikke hatt disse holdepunktene, er jeg usikker på hvordan dette ville gått, altså. 

Vel gjennom ferjenes finmaskede nett, ved hjelp av mye motor, skarpe unnamanøvere og nerver av stål, kan man jo tro at freden senker seg rundt rorkulten. Fram med kapteinstolen, tilbakelent i solskinnet nyter man en laber bris fra sørvest. Det er da man oppdager at naturen er ute etter oss. Selve urkraften samler seg på himmelen aktenom tvers, og siger ubønnhørlig nærmere. Og nærmere. Og merk dere det følgene, mine damer og herrer: Seiler du så opp mot vinden som du kan, da går det for det første relativt langsomt, og det er fokka som er motoren når vinden er nesten rett i trynet. For dere som leste gårsdagens spøkelseshistorie, vet dere nå at vår vakre Wárja er uten fokk. Hun har knapt fart, selv om det blåser ganske så bestemt. Så mens skyene tårnet seg opp bakfra, økte presset forfra, med vind og vann i generøse mengder som kastet seg mot oss uten nevneverdige skrupler. Joda, jeg har seilt en og annen båt før med bare storseil. Men ingen som denne. Fullstendig uregjerlig når vinden drar på, til sist var det full stopp, og nesa mot vinden. Roret? Fullt utslag motsatt vei var fånyttes…

Det er på tide å be til Yanmarguden igjen. Bølgehøyden steg i takt med puls og adrenalin, motoren sloss mot bølgene, og bak oss hadde himmelens fargespill forsvunnet til fordel for en dypt foruroligende satanismesvart, lavthengende trusel, mens vannet slo inn over fordekket. Så mye vind, en flott seilbåt, og f..s umulig å seile! Vi rundet odden inn mot Skjæløya omlag 18 sekunder før uværet, og fintet ut været med den manøveren, været til feil avkjørsel i rundkjøringen, og skar inn over land akkurat 12,8 meter unna gjestehavna. Men vinden fulgte oss hele veien inn med full kraft, glefset om masta og økte pulsen på kapteinen merkbart. Ja, han var så skjerpa en stund der, at avstanden mellom øynene krympet, og psykopaten kom fram fra glemselen. Da noen i mannskapet hadde synspunkter på hvordan den nåværende psykopaten holdt i rorkulten, ble utestemme 2 slått på, og videre diskusjon parkert. I farten (og den var stor!) føk vår bestilte bås forbi på babord side, og stemningen ble ikke bedre av at det snart var slutt på vann, og land i sikte, selv for jævelig nærsynte. 

Piruett med 32 fots seilbåt utføres på bestilling mellom millionfartøyer av ymse avskygninger. Vi er i havn nå. I morgen påstår forskjellige vind- og værapper at vi skal få så mye vind at vi sjelden glemmer det. På den annen side har vi snakket med en fantastisk fyr her på slippen, han heter Morten og driver Rustad Sails, og den mannen stammer fra apene, faktisk. For han klatrer opp i masta og fikser fokka vår. Kanskje blir vi bare her i morgen. Det er dessuten restaurant på Skjæløy Marina. Hva kan gå galt…?

6 Juli 2022 – Anna

Jodå, denna dagen är helt ok, För att vi valte att ligga kvar vid bryggan. Det blåser 18 m/s därute och går nästan 2 meters vågor. Det är inte nåt för mig! Komfortsonen i all ära, men det finns gränser.

Vi blev kvar i hamn idag och jag har fått årets första jordgubbar till lunch.

Fantastiskt härligt med varm dusch på egen båt, det var premiär, LYX!!! Glömde mitt livsnödvändiga hårgelé hemma, men med nytvättat hår, rena trosor och lite mascara så är jag redo att ta Kystkroa på Skjæløy med Storm.

Anna

6 Juli 2022 – Håkon

I skrivende stund hyler vinden på utsiden, regnet kommer på tvers, og for en godværsseiler er det ikke så veldig hyggelig, når alt kommer til alt. Veldig flott, da, at vi bestemte oss etter studier av diverse vær-app’er, at havna vi allerede var i, var rette stedet å tilbringe dagen. Sterk kuling i kastene utenfor Hvaler, der vi kunne ha vært, men hva skal amatører der ute å gjøre, egentlig?

Sola rant til en vakker dag, det var lite vind og mye sol, for oss var dagens viktigste evanement at selveste Tarzan skulle besøke oss. Tarzan er 40 år nå, og fortsatt god til å slenge seg fra tre til kvart over tre, og selvsagt en jævel på klatring. Tarzan har skaffet seg et levebrød som masteklatrer på Skjæløy, dessuten har de senere år tvunget på ham et par briller. Tarzan nærsynt?? Av alle tullete yrker han kunne velge, ble det altså seilmaker ut av ham. Hallo, Tarzan, du kunne tross alt blitt statsministerens livvakt, og sjekka opp Linni Meister, ettersom Jane av en eller annen årsak ble igjen i jungelen. Eller hva med å bli torpedo, og hjelpe Norges rikeste mann å bli enda rikere? Sikker på at han ville digget å ha Tarzan herjende omkring i krattet der ute på Konglungen, om jeg skal være ærlig. Men neida, symaskiner og nærsynthet ble hans valg. Vi mennesker, ass. 

Dermed bor og virker Tarzan på Sjæløy, og i dag hentet han elegant ned fokkefallet uten å falle, rett nok slang han seg i sin medbragte liane over til nabobåten og rappa med seg noen flasker dyr vin, han er ikke akkurat slik vi trodde i oppveksten, han Tarzan. Ok, han har en svane som kjæledyr, da, og akkurat det er vel som forventet, ettersom sjimpansebestanden i Østfold er lav for tiden. 

Vi vurderte å seile i dag. Men deler av mannskapet er i tvil om nytelsen ved å ligge ned i sterk vind, uten større fremdrift. Mannskapet mener at skal man først ligge, så skal det være et godt ligg. Det skal være fart og spenning, og mye moro. Ergo har jeg som kaptein et ansvar for å besørge et godt ligg for mannskapet, og intet gleder meg vel mer enn å oppfylle mannskapets ønske i så henseende. Vi får se hva morgendagen bringer av slike gledelige hendelser…

Av store begivenheter ellers i dag, kan nevnes at vi byttet ut hodeputer i Owners Suite; visste du at dunputer kan frembringe en ekstrem tåfisduft etter vask i vaskemaskin? Det visste ikke jeg heller. Det jeg derimot var smertelig klar over, er at å sove i en haug av sure sokker fra et kroatisk herrehåndballlag ikke er særlig å trakte etter. Vi fant derfor et par nye puter på vår ekspedisjon inn over land i dag, der vi møtte de lokale stammene i deres handelssentrum. De er ganske vennlige, men er ikke så vant med byfolk. Særlig ikke dersom det tyter tåfis ut av ørene på dem.

Planen for morgendagen er å forflytte seg til mannskapets hjemland, og om vind og værmelding er sånn nogenlunde korrekt, så kan det gå. Vi lever i håpet.

7 Juli 2022 – Anna

Startade dagen med ångest och ont i magen, men det blev bättre ju närmare Sverige vi kom. Rätt före gränsen var mitt största dilemma: Ska jag hissa Svenska flaggan eller ska jag hissa den hemsydda Sillesalaten (norsk-svenska unionsflaggan)?

I Strömstad visste jag att jag hissat rätt flagga. Många beundrare av flaggan och flera beställningar. Det är bara Kungen som kan köpa Sill-salladen färdig (jag undrar var han köper den???).

Notering vid gränsen: Att smuggla denna vägen är ingen bra idé! Tullpolisen tar Alla båtar på väg från Strömstad till Norge.

Det börjar Likna semester! (alltså LIKNA!) Mannen är fortfarande alltför skarp i tonen när han ska lägga till och det blir därför från och med nu Jag som lägger till. Han måste skärpa sig! Det finns andra båtar därute som vill ha mitt sällskap. Jag bara nämner det.

Köpt rätt frisyrgelé, fått färska räkor, färsk fisk på grillen, ny kudde som inte luktar bajs och det är 23 grader och sol fast klockan är nio på kvällen. 

Jag visste det var bättre i Sverige!

Anna

7 Juli 2022 – Håkon

Midt på gjestehavnen i Strømstad ligger det ved en misforståelse en svensk seilbåt, ja altså en som fører det svenske flagg. Hva gjør de her? Dette er en norsk by! La oss være ærlige, mine venner, uten nordmennene hadde Strømstad vært en spøkelsesby. Det hadde vært som en gammel fornøyelsespark, nedlagt på femtitallet, naturen hadde vært i ferd med å ta over de pittoreske trehusene, de eneste levende vesener her hadde vært en håndfull tannløse fiskere. Med robåt.

Det har vært en aldeles fantastisk dag på sjøen. Jeg trivs best i öppna landskap, og det har vært en del av denslags i dagens løp. Vi har seilt mot sør igjen, stort sett benyttet den nå svært så trekkvillig fokka, selv om dagen i dag hadde hatt god nytte av storseilet også. Men det jeg har lagt meg til merke, er at dersom Norge skulle ønske å overta den svenske Västkusten, har vi allerede armadaen klar. Den består av et nærmest uhorvelig antall seilbåter i størrelsesorden 21 – 60 fot, med majoriteten et sted høyt oppe på 30-tallet. Disse båtene trener så å si hver dag mellom midten av mai og begynnelsen av september, vi ser at altså på en uovervinnelig masse av topptrente båtmannskap, som ikke har gjort annet i hele sitt båtliv, enn å overta den svenske skjærgården med finslepen teknikk. En av mange fiffige triks den norske armada benytter, er å heise noen små svenske flagg i masta, bare for å fremstå som vennlige.

Her i Strømstad er det større nordmannstetthet enn i noen norsk småby, i bakgatene spiller norske band, langs strandpromenaden snakkes det utelukkende norsk, og dersom en svensk småbarnsmamma med barnevogn forviller seg til den kanten av byen, kjeppjages hun til bygrensen med hevede båtsaker før hun får bestilt sin smörgås i dagligvareforretningen. Min svenske fru sier hun er hjemme i Sverige nå, så feil kan man ta, gitt. Joda, hun er hjemme, men det er selvsagt fordi hun faktisk bor i Norge, og norskere enn Strømstad, blir det bare ikke. 

Det er et yrende liv her i havna. Sikkert gøy det, men så var det dette med öppna landskap, da. Det kan oppleves noe hyggeligere å våkne i stillheten blant norskokkuperte svaberg, enn midt i en krigsherjet by, fylt av umusikalske norske seiersbrøl 24 timer i døgnet. Jeg drømmer derfor om en morgendag med mer sol og vind, og en natt på svai helt alene bak en liten holme sør for Grebbestad et sted.

Og den svenske båten som har forvillet seg inn i indre havn i Strømstad, kommer til å møte sin morgendag 5 meter under havflaten, med et norsk flagg tredd opp der du veit.

8 Juli 2022 – Anna

JAG backade ut av den trånga hamnen. Grann-tanten sa: Det där hade jag ALDRIG vågat. Full koncentration på att se cool och lugn ut, det är det viktigaste. Att se ut som att man aldrig gjort annat. Mannen fick inte ett endaste hårt ord. Han beordrades bara att ta in tampar och fändere och det klarade han fint.

Vi seglade ut på det stora havet. Härlig vind från rätt håll. 8 knop och nytt hastighetsrekord. Jag tänkte: Detta blir en fin dag utan ångest och skräck. Här skall njutas! Riktigt långsamt som pappa hade sagt.

Men så! Kom plötsligt havsdyningarna! Låååånga, Seeeega våååågor. Upp på toppen och ned i dalen. Om och Om och Om igen. Och DÄR var skräcken rätt tillbaka! Tänkte att Detta klarar du Anna! Men nej, gjorde inte det alltså. La om rutten och begärde en omedelbar 90 graders sväng för att istället gå inomskärs.

Hämtade ner Ronja Rövardotter på padden. Tvångsvisade Håkon episoden där Ronja och Birk hoppar över Helvetesgapet. Väl i Fjällbacka blev samma man tvångsdirigerad till samma Helvetsgap. Vi hoppade såklart inte, jag törs ju inte ens gå nära, då får jag svindel….

Fantastisk middag: Hälleflundra på båt-grillen tillsammans med ”Fjällbackaröra”. Orkade nästan inte äta, är så himla trött! Känner mig som jag allaredan har åkt Vasaloppet. Avslappnande med semester (ironisk) 🙂

Anna

8 Juli 2022 – Håkon

Det er ikke sant at det blir drept en hel haug med mennesker her i Fjällbacka, uansett hva Camilla Läckbergs syke sinn påstår om og om igjen. Neida, Fjällbacka er et fredelig og vakkert sted, og det er stedet der selveste Ronja Røverdatter tok spranget over Kungsklyftan gjentatte ganger. Jeg anbefaler en hver å ta turen, og med det har jeg begynt dagens anbefalt / ikke anbefalt-spalte…

Vi la ut fra Strömstad ved 10 tiden, heiste begge seil (Eureka) og seilte lystig avsted med periodevis mye fart, vi logget vel 8 knop på det meste. Anna forsøkte seg på vannski bak seilbåten, ikke anbefalt. Vi har nå blitt så innmari eplekjekke at vi uten videre la kursen ut til selve havet, og fikk fort oppleve havdønninger. Først litt koselig, etterhvert ikke koselig i det hele tatt, selv om de knapt oversteg en meter. Her er jeg dog litt delt i mitt syn på om det skal anbefales eller ei, så jeg konkluderer med følgende: dersom du er avhengig av en sånn fullstendig dustete kontorstol som balanserer på en diger kule som gjør at du blir sittende og vingle med korsryggen hele dagen, er havdønninger anbefalt. Men sliter du med litt angst når saker og ting flyr opp og ned og hit og dit, og du ikke har kontroll på noe som helst, da er det overhodet ikke anbefalt. 

Vi la om kursen radikalt, og kastet oss inn i labyrinten innafor. Du vide verden hvor mange øyer, holmer, skjær, steiner, viker, grunner, staker, dingser, fyr, stokker og merker det er mulig å plassere ut i den frie natur! Det er som en sti på vannet, der man bare flakker med både blikket og rorkulten i en evig forvirring; retningssans og vindretning ble effektivt blåst bort, bokstavelig talt. Men for en skjærgård! Lurer du på hvordan en skjærgård virkelig skal arte seg, se til Bohuslän. You can’t make this shit up. Innaskjærs i Bohuslän er dermed sterkt anbefalt. Selv med seil, men gjør det enkelt, hold antallet seil til et minimum og ha motoren klar, for den behøver du innimellom. Det er dessuten anbefalt å følge de stiplede linjene på sjøkartet, for om du begynner å ta egne valg, forstår du kjapt hvor oppfinnelsen labyrint kom fra. Det ryktes at det forsvinner nær 1200 norske båter her hvert eneste år. Dette er åpenbart svensk motstand mot norsk invasjon.

I dag igjen var det temmelig heftig å legge til blant millonbåtene med ganske mye vind på indre havn i Fjällbacka. Nokså spartanske fortøyningsfasiliteter, men det rekker såvidt. Ettersom den norske invasjonen også har nådd Fjällbacka, er det flust av hyggelige folk her, så man får i det minste hjelp med å klore seg inn i havna, selv når man ankommer med stivt blikk og høy styrefart. 

Vi fant fiskebutikken, og dro til med 4 hekto fersk kveite, det heter helleflundra på svensk, men smaker som kveite, uansett. Selvsagt anbefalt. Vi tok dessuten med oss litt Fjällbackaröra, det er så anbefalt at det knapt går an. Med det tar jeg med dagens siste, men sterke anbefaling; Magma! Dette er en syrefast grill som kan festes bakerst på båten, og der kan du lage de mest fantastiske retter. I dag ble det altså kveitepotpurri, og det smakte så godt at vi hold på å forspise oss. Det siste er ikke anbefalt, for øvrig. Oppskriften? OK, da:

Til to mennesker som er gladet i hverandre behøves det følgende:

400 g. kveite, delt i 1 x 2 cm terninger

2 vårløk

Et par aromasopp i små båter

1 løk i skiver

2 hvitløksbåter, hakket

Litt paprika i biter

Provencekrydder

En slant hvitvin

En slant fløte

En liten skje smør

Salt

Pakk hele faderuttan inn i to foliepakker, fyr opp Magma’n på flatt jern, og la det kose seg der i 12 minutter. Det er samme tid du benytter på å koke litt fint kuttede potetbåter, som skal serveres med når fiskepakka er fix ferdig. 

Server med Fjällbackaröre over potetene, drekk deg snydens på din favoritt hvitvin, og sett i gang å grue deg til morgendagen.

9 Juli 2022 – Anna

Nu är jag trygg. Ett glas vitt på betalad trygg plats. Med en trygg toalett på behörigt avstånd och svenskt snus tryggad i mitt skåp. Ser ut som helvetet i håret, osminkad med ringar under ögonen. Men jag är trygg, tryggt i hamn. Fastknyten i en brygga i Kungshamn.

Men så var det INTE i morse! Väderprognoserna är sååå dåliga. (Alltså…har fått lite annan syn på väder sista dagarna). Det ska bli sol och sånt, men VÅGORNA!!!!! De blir bara värre och värre. 

Kris-möte i båten i morse. Ska vi ta bussen hem och lämna båten? Ska vi bara ligga kvar och se vad som händer? Ska vi be nån hämta båten? (Jag tänkte tanken att sälja…) Inget av alternativen kändes speciellt lockande. Så jag tog saken i egna händer och bestämde: Vi fortsätter söderut!

Det var JAG idag igen som i stark vind backade båten utav hamnen. Men grunden till att det var jag som gjorde det, är att jag jag är minst dålig på det. Tanken på att löpa runt på båten och lossa alla tampar, snören, fändrar, sladdar, knutar, grejor, slangar stressar livet ur mej.

I teorin och på utsidan har vi haft en fantastisk tur från Fjällbacka till Kungshamn inomskärs och genom 2 kanaler. Men det är svårt att njuta långsamt när man undrar vad som ska hända imorgon. Vågorna ute på havet blir bara högre och högre….

Är innanför komfortsonen precis just nu. Det är första gången idag.

Anna

Ps 5 timmar senare:

Fortfarande i komfortsonen. Vi stannar i Kungshamn 2 nätter. Tryggt fastknutna vid en brygga.

9 Juli 2022 – Håkon

Uroen gnager, er jeg en mann eller en mus? Båtmenneske eller sofagris? Det er pokker ikke lett å si, ettersom det ser ut som om bølgehøyde og vindstyrke avgjør hva jeg opplever meg selv som.

Vi har lest, tolket og debattert værmeldinger fra diverse tjenester, og stort sett konkludert med at noe er feil her. Vi er selverklærte godværsseilere, og det som utspiller seg langs den svenske västkusten i disse dager, kan ikke karakteriseres som godvær i noen fornuftig betydning av ordet. Kuling i kastene, og en vilter sjø med bølger opp mot 2 meter, det er ikke for et komfortsøkende, bedagelig menneske som meg selv. Dagen begynte med uling fra hele rekka med seilbåter som lå klynget sammen i gjestehavnen. Når man våkn er om natten i sin lille seilbåtlugar og hører det der, tror man jo at det herjer en flokk ulver og snøstorm på utsiden. Det blir litt svak nattesøvn på den måten, skal jeg innrømme. Vi la uansett ut fra Fjällbacka med middels godt mot; mannskapet styrte båten med stø hånd, om enn temmelig fokusert og lite tilsnakkendes. Selv påtok jeg meg rollen som kjekkas, og konverserte tilsynelatende avslappet med de omkringliggende kapteiner, i det vi seg ut med millimeterklaring ved alle båtens hjørner. Det er viktig å se ut som at dette har man gjort hver dag siden før man kunne gå, selv om realiteten er at man finner det omlag like enkelt som å sykle baklengs i 60 km/t og lese høyt fra Dagbla’, samtidig som man spiser en softis i beger. 

Nu vel. Vi valgte minste motstands vei i dag, og fulgte en indre rute, innenfor det vi kunne finne av øyer og skjær. Og det er mange! Dette bragte oss inn i noen av de mest spektakulære skjærgårdsidyller som tenkes kan, så her må jeg krype til korset og komme med følgende innrømmelse: Med sedvanlig norsk naturarroganse, har jeg tidligere stilt meg nokså overbærende til den svenske skjærgården, og tenkt at en haug med småstein i delvis nedsenket i vann, ikke er noe bringe til torgs. Men de siste to dager har gjort meg til en nyomvendt sjel, dette er helt ufattelig heftig! Ergo bragte turen oss gjennom både Hamburgsund og Såtenäskanalen, samt en del ubeskrivelig slalom mellom øyer, holmer og skjær, med grønne og røde staker som slalåmporter. Mot slutten av turen ble vi tatt igjen av den norske snobbearmadaen, en gjeng 50 og 60-fotere med norgesrekord i liggedøgn i Soooon og Hankø. Disse er nå på pilegrimsreise til sitt Mekka, nemlig Smögens indre havn. Derfra kan de svinge seg kjapt over til Kungshamn med lettbåten, for der ligger nemlig Systembolaget. På den måten kan de bunkre de rett merkene med Champagne og Armagnac, og dermed gjøre aftenen komplett innerst ved brygga i Smögen. Mårn du!

Mens solen senker seg bak luksusboligene i på den andre siden av sundet, ligger taperne med 32 fots seilbåt fra før 2010 på skyggesiden, og gjør opp status. Er vi menn, mus eller bare rotter som forlater det synkende skip? Vi takler ikke 2 meter bølger! Det gir oss ryggmargsbrokk, postraumatisk stressyndrom, ticks og humørsvingninger. Og er vi så dumme at vi går i land, raver vi rundt som fylliker, fordi bølgene har satt seg fast i hjernemassen. Om vi våkner om natten og hører seilbåtmastenes atonale sirenesang, får vi skrekk, og tenker at vi vil ikke ut dit igjen. Ut i en endeløs berg-og-dal-bane med uberegnelige svinger, og ingen kjent avslutning. Vi blir her i havna et døgn til. Dette døgnet skal brukes til å finne ut om vi er båtfolk eller sofagriser. Morgendagen gir svaret. Kanskje.