Forfulgt!

5 Juli 2022 – Håkon

Dette er en blues om en av de dagene….

Alt ser så vel ut når man legger ut, vinden er forsiktig, bølgen små, motet stort. Det er en god kombinasjon, særlig når sola skinner fornøyd, og får bølgene til å spre sitt diamantstøv over havoverflaten. Man tøffer fornøyd rundt nordsiden av Jeløya, og setter kursen mot sør, og ser dermed dagens første forfølgelsesritt i kvitauget. 

Skippere og styrmenn på Bastøyferjene er psykopater, onde, med liten avstand mellom øynene, og stikkende blikk. Disse abnormt smalsporede blikk benytter de til å sikte med. Sikte på sakesløse seilere, som ikke har gjort seg skyldig i noe annet enn å ha en kurs som krysser meridianen mellom Moss og Horten. Skipperne står på broa, høyt hevet over den stinkende fjorden, og sikler, mens de skriker ut: ”Renn dem i senk”, ”Knus dem”, ”La glassfiberen falle som snø”, og lignende stor lyrikk. Ferjene skytes ut som leirduer fra en lairduekanon; de strømmer på fra sine skjulesteder på begge sider, i en endeløs kjede, som brer seg utover i et tilfeldig mønster Heldigvis har de et mål i hver sin ende, for hadde de ikke hatt disse holdepunktene, er jeg usikker på hvordan dette ville gått, altså. 

Vel gjennom ferjenes finmaskede nett, ved hjelp av mye motor, skarpe unnamanøvere og nerver av stål, kan man jo tro at freden senker seg rundt rorkulten. Fram med kapteinstolen, tilbakelent i solskinnet nyter man en laber bris fra sørvest. Det er da man oppdager at naturen er ute etter oss. Selve urkraften samler seg på himmelen aktenom tvers, og siger ubønnhørlig nærmere. Og nærmere. Og merk dere det følgene, mine damer og herrer: Seiler du så opp mot vinden som du kan, da går det for det første relativt langsomt, og det er fokka som er motoren når vinden er nesten rett i trynet. For dere som leste gårsdagens spøkelseshistorie, vet dere nå at vår vakre Wárja er uten fokk. Hun har knapt fart, selv om det blåser ganske så bestemt. Så mens skyene tårnet seg opp bakfra, økte presset forfra, med vind og vann i generøse mengder som kastet seg mot oss uten nevneverdige skrupler. Joda, jeg har seilt en og annen båt før med bare storseil. Men ingen som denne. Fullstendig uregjerlig når vinden drar på, til sist var det full stopp, og nesa mot vinden. Roret? Fullt utslag motsatt vei var fånyttes…

Det er på tide å be til Yanmarguden igjen. Bølgehøyden steg i takt med puls og adrenalin, motoren sloss mot bølgene, og bak oss hadde himmelens fargespill forsvunnet til fordel for en dypt foruroligende satanismesvart, lavthengende trusel, mens vannet slo inn over fordekket. Så mye vind, en flott seilbåt, og f..s umulig å seile! Vi rundet odden inn mot Skjæløya omlag 18 sekunder før uværet, og fintet ut været med den manøveren, været til feil avkjørsel i rundkjøringen, og skar inn over land akkurat 12,8 meter unna gjestehavna. Men vinden fulgte oss hele veien inn med full kraft, glefset om masta og økte pulsen på kapteinen merkbart. Ja, han var så skjerpa en stund der, at avstanden mellom øynene krympet, og psykopaten kom fram fra glemselen. Da noen i mannskapet hadde synspunkter på hvordan den nåværende psykopaten holdt i rorkulten, ble utestemme 2 slått på, og videre diskusjon parkert. I farten (og den var stor!) føk vår bestilte bås forbi på babord side, og stemningen ble ikke bedre av at det snart var slutt på vann, og land i sikte, selv for jævelig nærsynte. 

Piruett med 32 fots seilbåt utføres på bestilling mellom millionfartøyer av ymse avskygninger. Vi er i havn nå. I morgen påstår forskjellige vind- og værapper at vi skal få så mye vind at vi sjelden glemmer det. På den annen side har vi snakket med en fantastisk fyr her på slippen, han heter Morten og driver Rustad Sails, og den mannen stammer fra apene, faktisk. For han klatrer opp i masta og fikser fokka vår. Kanskje blir vi bare her i morgen. Det er dessuten restaurant på Skjæløy Marina. Hva kan gå galt…?