Vinden uler, vi ligger fortsatt i Hunnebostrand, og jeg har det sånn passe. Vi kjenner igjen Västkysten nå, den er ikke alltid like grei, den er egentlig grenseløs, når sant skal sies. Nå må vi snart sette nesa mot nord, men før vi gjør det, har vi en regnfull dag å slå ihjel i Hunnebostrand, ikke akkurat verdens navle…
Jeg har dusjet i dag! For en begivenhet! Visse fordeler skal man da ha av å ligge i en gjestehavn, tross alt. I går var jeg dessuten på besøk hos Pelle P og gjorde langsiktige investeringer i underbenklær, et eksemplar av denne solide investering holder nå et rent og godt grep om understellet, livet kan være trygt innimellom. Nå mangler bare en opprydning i skjeggveksten som lever sitt eget liv, helt uavhengig av hva jeg måtte mene om denslags. Snart ser jeg altså ut som en aldrende fisker.
Dager kan gå overraskende fort unna, selv om man i utgangspunktet ikke har en dritt å finne på. Frokosten ble tatt ombord, vi måtte til med vifteovn, det var omlag 10 grader utenfor teltet i morges, for pokker. Hvor ble sommeren av, i grunnen? Uansett en hyggelig morgen under dekk, selv benyttet jeg de første par timer av dagen til å fullføre en artikkel for audiophile.no, den har ligget en stund på vent, men i dag var dagen kommet. https://audiophile.no/nb-no/item/3430-test-lab12-melto2 Sånt sludder kaster altså gamle gubber bort sin tunghørte tid på, men regner det i en flytende campingplass, så gjør man det man må!
Da jobben var gjort hadde min avslappede kone krøpet tilbake til de indre gemakker, så jeg tok en ekspedisjon ut i verden. Det var en klar fordel at regndråpene hadde begynt å beherske seg så smått, men selv om himmelen hadde roet seg ned, var det fort gjort å skjene innom Ölluckan, ser du. Men la meg her arrestere etablissementet Ölluckan kraftig; skal du kalle serveringsstedet ditt noe slikt, så serverer du ØL, for faen, og ikke Peroni fra Italia. Sverige er fylt med gode bryggerier, og en lang rekke av disse leverer godt fatøl, så hva pokker gjør en öllucka med dette tynne pisset, i grunnen? OK, så reddet de seg nesten ved at de kunne levere et tsjekkisk øl fra fat, også. Men vi er fortsatt i Sverige, så forrige innvending gjelder fortsatt.
Vi gikk på restaurant i aften. Med klar inspirasjon fra Hellas og Middelhavet, fremstår Bon Bastarde som et åpenbart restaurantvalg i Hunnebostrand. Nydelig gresk tapas med god vin var ikke feil. I stedt for dessert valgte vi museum, av alle ting. Et helt fantastisk fotoarkiv ivaretas av en rekke aldrende personer herfra, og både fiske, skipsfart, stenindustri og turisme er fanget på kamera, katalogisert og kategorisert etter alle kunstens regler i dette lille, unnselige huset på kaia. Av alle ting ble vi mottatt av gründeren av Voice of Europe og faren hennes på 95 år, som fortsatt er en av de drivende krefter bak dette utrolige konseptet. Ganske utrolig også at Lotta Malm Hallqvist stiller opp for pappa, rett fra de hotteste firmaer og økonomiske tinder i London, helt nedpå, avslappet og tilstede hjemme i Hunnebostrand, fremfor jetset-livet i verdensmetropolene. Et artig møte, egentlig, der hun passer på at pappa spiser og drikker nok; innerst inne er vi alle mennesker, faktisk, og ikke bare et produkt som beskrives i verdens økonomiske tidsskrifter.
I morgen bærer det nordover, i første omgang med ganske små steg. Vi skal ligge i uthavn med ganske mye vind, så jeg har lest og vurdert for harde livet om ankervekt, kjetting, tau, ankerfeste og alt som hører til. Jeg opplever ofte en form av nærmest hysteri omkring dette temaet, saken er at nei, vi ligger som oftest ikke med ankeret på 30 meters dyp i liten storm. Vi har kanskje kast på 10-12 sekundmeter og 6 meters dybde, det skal holde med 25 meter kjetting og en del tau i tillegg. Kanskje går det noe ut over nattesøvnen, men vi skal fikse dette, også. Vi får finne litt le, og bruke sunn fornuft. Det kan av og til være nødvendig å slappe av litt, fremfor å hevde at ”min er lenger enn din” (ja, kjettingen, altså). Mannfolk er seg selv like, enten det er antall fot lengde på båt, meter på kjetting, eller lengden på… fingrene. Og når er det natta.
Anna & Håkon på tur 