En av de dagene

Ja, dette var i sannhet en av de dagene, og den er enda ikke over, faktisk! Vi har gått fra Skärhamn på Tjörn, og sørover til Göteborg. Vi ligger nå på svai i Göteborgs nordra skärgård, på en av de få plassene på den svenske Västkusten der det faktisk finnes ankerfeste. Den diametrale motsats til gårsdagens ”campingplass!

Det er inni helvete mye granitt langs den svenske Västkusten, og ankere har det med å ikke pløye seg ned i denslags materiale, uansett hvor mye jeg skulle ønske de kunne gjøre akkurat det. Mengden granitt er faktisk så enorm at det dukker opp fra havet når du minst venter det. Mangel på kartplotter er derfor ingen udelt fordel, ha det helt klart. Skippo er et genialt system, men vi har noe erfaring fra lagging og tap av signal som ikke uten videre oppleves som god sikkerhet. Vi har en løs avtale i morgen, så vi kan hente oss et kart som garantert passer i Raymarine-plotteren, og verden kan med ett bli noen steg enklere å forholde seg til.

Vi er på Hönö nå, opphavsplassen til hönökaka, en type fint brød som er godt til frokost. Vi har selvsagt slikt noe ombord allerede. Frokosten i morgen er sikret! I dag har vi seilt og seilt, og latt motoren hvile. Rett nok har vi tuslet gjennom et par kanaler der seil er ekstremt upraktisk, så vi har bedt motoren om et par avslappede økter i sakens anledning. Og Volvo Penta leverer som seg hør og bør, trange sund og kanaler er ikke videre seilbare, når sant skal sies. Allikevel er det en og annen svenske som prøver seg, og det går sånn passe. For oss som da går på motor, betyr det vikeplikt, og det oppleves omtrent som å møte motgående trafikk på en klasse A motorvei, og at du plutselig har vikeplikt for dem som kjører i mot fartsretningen. Det blir en del vingling ut av sånt. Noen velger ellers å komme med verbale irettesettelser av overambisiøse seilere som tviholder på sitt, så det blir litt liv i leia på den måten.

Og ellers har det vært lite å skrive hjem om, eller å skrive blogg om, for den del, i dag. Jeg har oppdaget at svaner bjeffer som små bikkjer, jeg har sett at vi har en forbannet god kikkert ombord, og jeg har latt solen reflekteres i min hvite hud. Det er de små tingene i livet som skaper verdi! Etter ankring skapte vi nærmest årets beste middag bare ved å ta restene fra gårsdagens fantastiske skallyrsfest av et måltid, og koke pasta til. Fantastisk måltid som understreket hvor perfekt dagen har vært. Nu har vi det godt, Anna!