Angstfordriver

I dag morges sto jeg og klorte på døra til Systembolaget i lag med en gjeng skjelvende nordmenn som hadde vunnet en kamp. Vi bunkret for flukt, mens nordmennene som klorte hardest, skulle ikke flykte, de skulle reparare skadene fra sist natt. Fred være med dem, etter nattens støy!

Vi har vel i all hovedsak vært ganske feige i dag også, når sant skal sies, men forseilet (en Genoa-fokk), har vært med oss mesteparten av veien, om enn vi også har latt vår eminente 30 Hk Volvo Penta få bidra med sitt. Vi ligger på svai i natt, vår favorittovernatting, men værmeldingen for morgendagen er jo tilnærmet katastrofal, så vi skal binde oss jævelig godt fast i Bovallstrand i morgen, og er vi riktig heldige, får vi besøk ombord, også.

Men en ting må på bordet her. Vi er hjemsøkt! I dag har jeg frosset mer enn siden jeg var i Newcastle tilbake i januar 1987 eller noe sånt, enda det har vært sol hele fordømte dagen! Hele tiden var vi omgitt av båter fylt av mennesker i badedrakter, biknier og bar overkropp, mens vi kledde på oss stadig mer klær, og frøs like forbannet. Har vi spøkelser ombord, eller noe sånt? Sikkert er det at ”coolcation” visstnok er en greie, men sannheten er at dagen i dag har vært en prøvelse i å være ”margfrossin” som de sier i Trøndelagen. Det har tatt timer å komme tilbake til normal kroppstemperatur! Ta med i betraktningen at våre instrumenter viser en temperatur i havet under oss på over 37 grader (!), så begynner det å danne seg et mønster her. Noen vil oss til livs, og disse kreftene manipulerer temperaturer etter eget forgodtbefinnende, sier jeg deg!

Nu vel, la nå spøkelsene holde på med sitt. I Sverige finnes en øy som kalles Dannemark av alle ting, og innenfor denne, finnes en vik med godt ankerfeste, og god plass. Her er vi! Ikke overraskende er det en gjeng andre båter som fører norske flagg her, mest interessant i så henseende er Colin Archer-skøyta ”Sandefjord”, som ble bygget i Risør i det herrens år 1913. Den gikk som redningsskøyte mellom Stavern og Haugesund fram til 1934, da hun gikk i gang med en lang, omflakkende tilværelse på de syv hav. Hun var SørAfrikaner fra 1937 fram til 1971, og kom tilbake til Norge via USA i 1974. Også I Norge har hun flakket omkring, men er nå oppgradert og restaurert til gammel storhet, bosatt i Oslo, og fortsatt ute på havet, altså. I dag deler vi havn med dette klenodiet!

Snart er det kveld igjen, sola skinner, og jeg har begynt testingen av morgenens bunkring av fludium fra Systembolaget i Strømstad. Så vel smak som temperatur er som forventet, og jeg gleder meg til ei varm dyne i en kjølig svensk sommernatt. Morgendagens prøvelser kommer vi tilbake til, vær du sikker!