Kampen!

Jeg må være rask og summarisk i dag, for det er unntakstilstand i den norske byen Strømstad. Norge spiller mot Brasil, og de norske styrkene trekker til alle varianter av TV eller projektor, og oppkjøringen er i full gang. Vi lever i stor fare, vi som ikke er fotballfans, vi har trukket under dekk, og spionerer forsiktig på våre støyende naboer….

Ja, vi er altså fortsatt i Strømstad. Selvsagt skulle vi ikke vært her enda en natt, men feigheten tok oss igjen et par nautiske mil ut mot havet. 10 – 12 sekundmeter vind er ikke for pyser, så pysene snudde nesa (klokelig?) tilbake til utgangspunktet. Våre nærmeste naboer har med seg lydutstyr og projektor i prisklasse med den kostbare skjærgårdsjeep’en sin, og de viser det gladelig fram. Vi, pysene, har en bærbar dings på størrelse med en halvliters boksøltil musikalsk avnytelse, og Anna har innledet deciBel-krig med dem. Var nå dette så smart, da? Svnesktoppar eller norske sportsreportere i fistel oppleves for meg omlag eksakt like enerverende, sånn sett doblet irritasjonen min seg i og med denne deciBel-krigen vi uansett er dømt til å tape.

img_20260705_2045537066210570391685841816
Bilde mot nabobåten. Vi tar en enorm risiko ved å publisere dette, selvsagt, tross alt hersker unntakstilstand her.

Vi har hatt en herlig dag! Pyser tør å ta hurtigbåten til Koster, faktisk. Så det gjorde vi, og der møtte vi Annas barndomsvenninne og store deler av hennes familie. Dessuten lot vi denne Kattis lure oss trill rundt, i og med at vi endte med å sykle halve Koster rundt, for deretter å nesten miste båten tilbake. Man må i slike tifeller ta med seg alt man får, og sittende ganske så ukomfortabelt bakpå bagasjebrettet på en tråsykkel, var det ganske fint å se en hardt arbeidende kvinnestjert rett forut, noe sånt har jeg vel ikke sett siden tidlig i tenårene, eller? (beklager at jeg her ikke har et bilde av situasjonene…) Koster gir og Koster tar! Vi fikk med oss rødfarge i ansiktet, og en herlig lunsj ved havet, og sovnet på båten hjem igjen….

I skrivende stund har vi blitt grundig gruset i deciBel-krigen, og vi har kapitulert. Det går mot kveld, dersom Norge vinner over Brasil, er jeg redd det blir en veldig kort natt i Strømstad. I morgen flykter vi i desperasjon.

Lämna en kommentar