Författare: rognlien

17. juni, Håkon

Gårdsagen var litt traumatisk for enkelte av oss. Med en fortsatt pågående sønnavind, tenkte kapteinen det kunne være på sin plass med litt forsiktig terapeutisk vinddrevet båtreise. Passer jo fantastisk, da, at akkurat Drammensfjorden ligger og byr seg frem rett rundt hjørnet!

Litt kjipt det der med været. For to år siden hadde vi mye av samme greia da vi seilte sørover den svenske Västkusten; vind og temperatur var så absolutt ikke på vårt parti. Strategien om å legge ferien tidlig for å fange godværet og unngå torden, har hittil vært noe i nærheten av en fadese. Med morgendagens værmelding tatovert i repilthjernen, har vi i dag bevet oss med museskritt, og har nå bundet oss godt fast i gjestehavna inne i Holmestrand by. For det er torden på gang. Ingen höjdare for godværsseilere, egentlig ikke for de dumdristige, heller, når sant skal sies, Ergo er vel planen å bli her i morgen, gitt at ikke værmeldingene endrer seg radikalt i løpet av natten.

Men tilbake til terapien. Vi har hatt en helt nydelig dag på fjorden i dag!! Vi har seilt med god bør inn Drammensfjorden til Hyggen, og det kule er jo at akkurat der, kan du beskue hele fjorden med det blotte øye, og det er en ryddig, oversiktlig fjord vi har med å gjøre. Koselige områder, men fullstendig blottet for øyer, holmer og skjær, sånn sett en litt kjedelig fjord, til tross for de grønnkledte åsene som omgir den. Litt absurd at det er en drøy mil hjem om vi legger linjalen på kartet, men i realiteten er vi uansett langt hjemmefra. I vakkert vær krysset vi ut fjorden igjen, før vi byttet til motor og cruiset selvsikkert gjennom Svelvikstrømmen. Litt mer fjas på utsiden, men vi hadde uansett en ganske frisk seilas over til Homestrand, dagen er fullbragt.

I sannhetens navn er det litt klønete å helt skjønne gjestehavna i Holmestrand, ettersom den er rimelig blottet for skilter. Så det ble en del c-momenter innimellom millonfartøyene, og en av dem var potensielt farlig…. Heldigvis er det ingen skader på verken skip eller mannskap….

I natt kommer det regn igjen, og vi må lære oss litt mer om de ymse lukenes nattposisjon, for her hadde vi glemt noen basiskunnskaper igjen. Mye vått sengetøy og håndkler på morgensiden, og vår staselige Hanse 320 med navnet Wárja, byttet rolle fra gårsdagens treningsapparat til et 4,5 tonn tungt tørkestativ. Vakkert? Neppe. Men nødvendig var det i det minste. Litt dumt da, at mitt håndkle som startet dagen som gjennomvått, gikk ut gjennom Svelvikstrømmen som helt tørt, ble hengende også i den friske seilasen til Homestrand. Makan. Ja, ja, jeg får stille meg på dekk til vindtørking, da, om det er så forbanna viktig å være tørr hele tiden!

16. juni, Håkon

Det börjar likna fanskap, banna mej! Etter en behaglig natt på svai i en trygg lagunelignende bukt, bare det ut i været igjen. Vinden spiller med musklene fra sør, mens vi trassig setter baugen motsatt vei. Ikke det smarteste vi har gjort.

Vi har en drivende god motor, 30 Hk Yanmar, men i dag var det en slåsskamp selv for den. Jeg har dessuten prinsipielle problemer med å ha en flott seilbåt, men allikevel bruke motoren. Og vi møtte da også en en armada av seilbåter der ute. Selvsagt hadde de seilene oppe, og fosset avsted med en ivrig, til dels pågående, vind i hekken. Snart er indre Oslofjord fylt til randen, bare vi som ikke tar poenget her, tydeligvis, og setter oss opp mot væregudene. Men kues skal vi! Bølgehøyden økte, motet sank. Planene om Tønsberg opplevdes mer og mer urealistiske. Det var da jeg kom på en revolusjonerende idé. Drammen!

Ok, vi roet oss litt ned, da. Det kjennes på en måte litt dumt å bruke 2 døgn til en by jeg kjører gjennom hver eneste dag, sånn omtrent 12 minutter hjemmefra. Men uansett måtte vi ha en fluktrute, vind og bølger ble rimelig ubønnhørlige der ute, og vi rundet Kapp Horn, eeehh… Kapp Tofte, og satte nesa mot nord igjen. Men brøt av til høyre allerede i inngangen til Drammensfjorden, og fosset inn i havna på Holmsbu. For alt falt til ro så snart vi hadde rundet Hurumlandet. Holmsbu er et pittoresk lite sted, en slags sørlandsby i miniatyr helt ytterst i Drammensfjorden. Flott gjestehavn, alle fasiliteter, dessuten flere serveringssteder. Besøk Holmsbu, enten du har båt eller ikke!

I morgen er det første ”moment of truth”, akkurat som sist vi tok en lengre tur. Vi er og blir godværsseilere, og ønsker vi trene kjernemuskulaturen, så har vi gym i kjelleren. Det er en del enklere enn å sitte og svaie som halvfulle landkrabber utenfor våre lokale kyster ridende på et treningsapparat med 32 fots lengde. Og værmeldingen sørover kysten melder om 2 meter bølger, det er jo fullstendig utelukket. Så det blir en del parlamentering over kaffekoppene i morgen tidlig. Jeg er spent på hvordan akkurat det går.

15 juni 2024 – Håkon

Nothing to see here, move on! Vi har startet ferden, og har tatt relativt stor høyde for avvik, sånn innledningsvis. Ingen fokkefall i Drøbaksundet i stiv kuling denne gangen, nei. Vi er nå trygt ankret opp i Sandspollen, og nyter av god vin og norske jordbær, det er lading på høyt nivå!!

Det er en dag full av skyer og regn. Det er en dag der vi nyter av et eget flytende mikrohotell med fri bar, frie bær, og dårlig vær. Vi kan så definitivt ha det verre.

Noe har vi lært underveis, mens enkelte basiskunnskaper har gått heden. Men takket være at noen er litt forutseende, går det greit. Vi har nemlig kjøpt en sånn ny universallader for 12 Volt stikk, og en av oss var innmari stolt av den investeringen fra Verdensveven. Den andre av oss var neppe like imponert da det viste seg at den ene av 3 slike universalladere ikke var en lader, derimot 100 helt hvite flagg. Spør meg ikke hvordan akkurat det skjedde, men nå befinner det seg uansett 100 slike små morsomme flagg med hver sin lille stang trygt plassert i skapet i Casa Rognlien. Hva skal vi bruke de til? Ingen aning, forslag mottas med takk.

Uansett havnet i det minste 2 ladere i postkassen, og ettersom jeg er clairvoyant som faen, pakket jeg ned begge to, til tross for at vi har kun ett 12 V uttak. Det er første kveld, ganske tidlig til og med, da en av oss velger å legge hele sin vekt på kablene som kommer ut av denne geniale laderen. Og nå lader den ikke mer.

Merk ellers Mercedes Benz-logoen i forgrunnen, det er sukker. Og ingen lager søtere sukker til jordbærene enn Mercedes, bare for å ha det nevnt. Ikke bare lager de verdens beste biler, de produserer også sukker som er spesialtilpasset norske jordbær. Alt i alt ladning på ekstremt høyt plan!