I går dro vi på tur. Vår favorittur. Kaptein Stefanos og hans stadig mer slitne 40 fots seilbåt troner fortsatt på toppen av alt du kan finne på her på Skiathos. Og sånt kommer ikke av seg selv!
For det første bør du oppleve Skiathos minst én gang i livet. Og er du først her, må du oppleve Kaptein Stefanos og hans prosjekt ”Sail the day”. Problemet er noe jeg oppdaget i går, nemlig at det virker som om kapteinen begynner å bli litt trøtt av dette prosjektet. Året 2026 har ikke stått til forventningene, kundene har valgt andre ting, og han har måttet jobbe periodevis på fastlandet. Så igjen må jeg bare si: Gi jernet! Kom til Skiathos, Sail The Day!
Uansett, dagen ble fantastisk! Akkurat som forventet, kan det tilføyes. 10 mennesker la ut som fullstendig ukjente, og gikk i land 10 timer senere som venner og ”familie”, og dette er kun mulig på grunn av dette bålet av et menneske Kaptein Stefanos er. Vi spiste herlig sjømat, vi nøt av verdens ferskeste rogn fra kråkeboller, hentet ut direkte fra en nyss åpnet sådan, mens de sorte piggene fortsatt beveger seg…. Bestialsk? Ja. Godt? Nei. Det rangerer visstnok som en unik delikatesse, men det er vel mer fordi det ikke akkurat florerer av steder som serverer slikt, så på den måten er det eksklusivt så det holder. Fint at vi har generøse mengder Tsipouro å svelge ned med. Tsipouro er en slags gresk hjemmebrent, en lokal variant av Grappa, bare mye bedre. Man blir fort litt susete i huet av de greiene, og etter lunsj blir ofte båtturen både mye hyggeligere, og mye mer diffus.
Vi hadde en herlig seilevind, og fosset over til Skopelos med 6 – 7 knops fart, alle fikk prøve seg ved roret, og det gikk litt opp og ned, ettersom en og annen aldri hadde vært ombord i en seilbåt før. Men det gikk fint, til tross for noe usikkerhet når båten ble veldig skrå, og noen bekymret seg for at vi skulle komme til å havne i sjøen på en eller annen måte. Og ”noen” gjorde selvsagt også det; på vei hjem fant min eminente ”avhopper” ut at hun skulle bade i fart, og hengte seg i et tau bak båten. Dårlig idé. Solide blåmerker under armene i dag, sånn kan det altså gå når man bare ikke klarer å holde seg ombord i fullstendig funksjonelle båter. Havet gir og havet tar!
Gårsdagens Tsipouro ble til dagens angst, og det måtte en tur til Parissi Winery til for å roe nervene. På ny tok vi turen inn mot tåkeheimen (dimman), ved hjelp av mer og mindre vellykkede viner i dette veldrevne vinmakeriet høyt oppe i åssiden med strålende utsikt over Skiathos by og flyplass. Spektakulært! Parissi er definitivt verdt et besøk, et par timer og 7 glass vin senere svever man mentalt tilbake til havnivå, og bør vel i grunn ta en lur før kvelden kommer…
Vi oppdaget en ny perle inne i byen i dag, i form av restauranten Gaia Gastro Tavern, en restaurant som tilbyr gresk mat med en twist. Helt klart på merket, her leveres nydelig mat til fornuftige priser. Lokale leverandører, kreativ kokkekunst, og herlig krydder leveres på løpende bånd, en hver gresk signaturrett leveres med egen vri, og det sitter som et skudd. Første besøket vårt her, langt fra det siste!
Så tar man vel en øl på sengekanten, da, og lar fingrene bestemme hva som skal stå i dagens blogg. Skiathos leverer, men en uke er som vanlig fryktelig kort. Vi får se til å gjøre det beste ut av morgendagen, nyte av nok en dag med 28 grader i skyggen, 25 grader i vannet, og kald øl til lunsj. Livet kan være fint noen ganger…
Anna & Håkon på tur 