Spøkelser om bord!

Fjorden er mørk, himmelen grå, berget er svart, og under gulvet, nede i kjølsvinet, flyter det vann. Kaldt, irrgrønt vann.

Hvor kommer dette vannet fra? Vi har klødd oss i våre hoder, jeg har skallet hodet i karmene rundt omkring i båten, tross alt er jeg en headbanger av rang, vi har lett og lett, men opphavet for dette vannet er og blir et mysterium. Hadde jeg vært en tilfeldig leser av dette, hadde mitt første innfall vært ”kjølevæske”, og dermed motorens skyld. Tre argumenter taler i mot; kjølevæske i denne motoren er rød, det er ikke så mange liter som vi har fjernet, og dessuten er den kald. Havet kan sikkert se grønt ut på avstand, men det er tross alt ikke irrgrønt om du fyller det i ei bøtte. Her spøker det, sier jeg, og dette er ikke dagens eneste årsak til en slik oppfatning….

Vi har hatt enda en fin dag på sjøen, det skal sies at både vind og strøm tidvis har motarbeidet oss, men til sist ble det rett så vakkert. Dagen begynte med en nydelig utført manøver inne på havna i Brevik, med påfølgende fylling av diesel. Kul dame jeg har! Vi fløt avsted forbi både Tvistein og Svenner fyr i godt driv, til tross for en blygrå himmel og et ganske dystert, blåsvart fargespekter i de fleste retninger. Dagens mål er begynnelsen på avslutningen av årets tur, (snufs), Tallaks Havn, en flott bukt nord for Tønsberg Tønne, et populært overnattingssted med god plass og solid ankerfeste. Etter 6 timer på sjøen gled vi inn i bukta, og av alle ting oppdaget vi en ledig blå bøye fra Oslofjordens Friluftsråd. Det var virkelig bra, for nå slo spøkelsene til igjen. Ankeret ville nemlig ikke ut. No Way.

Det fikk bare være, da, at vi faktisk hadde glemt å betale årets medlemsskap i Oslofjorden Friluftsråd, shit happens. Mannskapet begynte betalingsprosessen i det vi hang i bøya, og fjorårets flagg fikk gjøre nytten. Vi snakker tross alt nødfortøyning her! Så nå er vi igjen fullverdige, betalende medlemmer i Friluftsrådet, og det anbefales selvsagt alle båtfolk. Jeg lot motoren gå, og lette frenetisk etter årsaken til mangelen på ankervinsj, men alt så fullstendig normalt ut. Til sist, og nå som lovlig betalende medlem i Friluftsrådet, ga jeg opp, og skulle til å stoppe motoren. Det var da jeg oppdaget spøkelsets herjinger. Det (eller var det noe av oss andre ombord?) hadde på mystisk vi slått av nøkkelen, slik at strømstyringen forsvant….

Med nøkkelbryteren i rett posisjon virket både anker og alt annet, men hva med dette smaragdgrønne vannet der nede under gulvet?? Vi vet det kommer inn under drift. Vi vet at det ikke kommer inn når vi ligger stille om natten. Vi aner virkelig ikke hvorfor det er knall grønt. Vi har krøpet omkring på alle mulige sjuke steder i båten, alt er tørt, like forbanna kommer det et spytt i ny og ne inn i et lite kammer under gulvet. Vi har en jobb å gjøre når vi kommer tilbake til Børsholmen!

Etter fortøyning i Tallaks egen havn, var det tid for middag, men spøkelset var ikke ferdig med jobben. En deilig pastarett med en lett, italiensk rødvin ble rene blodbadet, i det mannskapet knipset et fullt glass rett ned i ostefatet, det er sånn vi nyter ost og vin ombord i dette skipet. Og visst ble det en del oppfølgende rengjøring deretter.

Nå ligger vi trygt på bøya, og gleder oss til neste etappe, det skal møtes kjentfolk på Bolærne i morgen, om planene holder. Men har de noensinne gjort det??