Opp og nedtur

Det Privilegerte Paret er på vei hjem. De har slått seg ned i sitt habitat; en eksklusiv lounge ved Málaga lufthavn, AGP. Det er alltid litt trist å forlate et rom de har skapt et slags lurvete hjem ut av i løpet av sine små dager i utlendighet, men nå skal de hjem til en kjølig vår i Norge.

Loungen er ved en eller annen tåpelig regeltolkning fylt av barn; det Privilegerte Paret mener med fasthet og styrke at barna burde vært plassert i dertil egnede bur på utsiden av loungen, for er det et sted barn kjeder seg mer enn inne i et ombygget pelsdyrbur, så er det i sannhet i en lounge på en flyplass. For husk at dette er stedet der man beveger seg fornemt og forsiktig, mens man som samvittighetsfull nordmann tømmer akkurat så mange glass vin som det er teknisk mulig å gjøre uten å bli nektet adgang på flyet. Dessuten ankommer nordmenn alltid i meget meget god tid til en hver flyplass der det finnes en lounge tilgjengelig, for her er det muligheter for å få tak i billig børst og mat av flere slag. Omtrent som en ovderdådig hotellfrokost, faktisk.

Reisen til flyplassen var ikke uten begivenhet, den heller. For det første kjørte sjåføren en Dacia kassevogn. Dacia! Siden ingen av dere vet hva pokker dette er for slags idiotisk bilmerke, kan jeg nevne at denne fabrikken ble startet bak jernteppet i Romania i det herrens år 1966, samt at det har sine klare grunner at dette merket er ekstremt lite utbredt i siviliserte land. Navnet uttales forresten ”datsjia”, og med dette vet du allerede mye mer enn noen egentlig bør vite om dette misfoster av et kjøretøy. Den Skallede vurderte hardt å overse taxien som parkerte utenfor hotellet, til og med i strid med gjeldende kjøreretning, men gav seg etter en hard, indre strid. Tross alt hadde han glemt å spesifikt nevne Mercedes som foretrukket merke ved bestilling, dessuten overså han muligheten for at en fiskebolleboks bygget om til kjøretøy i Romania, i det hele tatt sto i menyen ved taxisentralen. Så var det sjåføren. Selvsagt kunne han ikke engelsk, men ordet ”airport” er relativt internasjonalt, uansett. Så begynte moroa, og her følger en ekstremt lang setning, gjør deg klar: Han hadde fått seg et realt allergianfall, og var helt satt ut med tett nese og hals, dessuten var hunden hans forsvunnet for 21 dager siden (her markerte han tårer fra øynene med fingrene), og han hadde nettopp kommet ut fra 9 dager på sykehuset med en livsfarlig lungebetennelse, og nesa hans hadde en skade i det ene neseboret, så når han først hadde tett nese så var den så inni helvete tett at legen måtte blokke den ut, eller var det bore det opp, og han skulle inn til kirurgi, men i mellomtiden hadde han fått nesespray med kortison, eller var det kokain, uansett var det ikke bra, og den var nå tom, og han kunne ikke bruke sånn spray, for den ble man bare avhengig av, så han måtte ha en annen spray, men så hadde noen nå funnet hunden hans etter 21 dager (nye tåremarkeringer), og han måtte ta noen samtaler, for etter at han hadde vært på flyplassen skulle han hente hunden, men måtte også til hospitalet for lungebetennelse eller tett nese og pustevansker, eller alt på en gang. Puh. Den Behårede ga ham en reseptfri allergitablett, og leste høyt på spansk fra AI-oversettelsen som forklarte pillens effekter. Taxisjåføren svelget tabletten, og håpte det beste. Moralen her er selvsagt at du skal bestille Mercedes, og bestemt avvise Dacia.

Den Skallede gikk hardt ut i loungen og satte i gang med nordmannens optimisme, ved å fylle tallerkenen med en 3 – 4 retter av kylling og saus, velling og en masse annen gørr, toppet med grønt. Skulle bare fylle på litt olje på det grønne, men feilberegnet totalt, og slapp tallerkenen ned mellom olje og eddikflasker. Det ble et ordentlig flott slam, dominert av kyllingkjøtt i saus. Tegnet på at man er en velutviklet blogger, er at man alltid har kamera klart. Den skallede hadde ikke kamera klart. Ganske pinlig! Ergo måtte plan B iverksettes, og Den Skallede tok raskt kontroll på situasjonen ved kreativt bruk av sin kraftfulle barytonrøst: – Alle forholder seg helt i ro! Ingen matforsyning før det gis klarsignal! Effekten av dette var veldig begrenset. Personalet var virkelig ikke imponerte i det hele tatt, og bare føyset Den Skallede avsted med velplasserte spanske gloser og sinte øyne fra Syden. Her måtte mer vin til for å dempe følelsen av skam, veien tilbake til bordet gikk med ekstremt bøyd nakke via benken der vinen var plassert ut, og glasset ble fylt veldig fullt denne gangen. Ved hjelp av den ekstremt bøyde nakken, hadde han dessuten oppdaget at også skoene var prydet av kyllingkjøtt i saus, men det ga ham ingen glede å ta med seg noe av maten hjem uten ekstra kostnad.

Om flyreisen er det å si at det ikke er noe å si. Det var mye turbulens på vei ut fra Malaga, ikke alle gledet seg nevneverdig over dette, kanskje spesielt ikke Den Behårede, som klamret seg fast til alt og alle i hennes umiddelbare nærhet. Men det ga seg etter hvert, og til sist dukket vårt vakre fedreland opp i mellom skyene.

Våre neste blogginnlegg kommer til å handle om seiling, og vi gleder oss helt sjukt til alle uhell som har lovet oss å komme fallende ned over oss når vi minst venter det. Vi ses utover året!