I går skrev jeg at om man løper langs strandpromenaden om morgenen, så gjør man det ikke alene. Løgn. Dersom det kommer mengder av vann fra himmelen, gjør man nettopp det. Løper alene, altså.
Det var virkelig ingen motiverende faktor å spore langs strandpromenaden i morges. 9 grader og øsregn, men den skallede idioten løp like forbanna. Hva pokker flykter han fra? Litt apropos det; her sitter jeg på balkongen med en øl, og nyter av litt tilfeldig oppholdsvær. Ute i sjøen rett forut, står det 5 mennesker oppreist på hvert sitt sånn paddleboard, og når jeg ser sånt, så er jeg ikke helt sikker på hva som feiler oss mennesker sånn helt generelt, i grunn. Vi driver vel alle med noen veldig merkelige greier, enten det nå er løping i regn, eller padling uten mål eller mening.
For å trøste oss selv i dagens værsituasjon, bevilget vi oss Cava til frokost. Noe må man tross alt gjøre, for å skape en fin hverdag, selv når alt ser som gråest ut. Vi dro deretter opp til rommet, og googlet frenetisk på ”hva gjør man i Malaga når det regner”. Svaret er at da går man på museum eller shopper. Picasso eller kjøpesenter. Oj, så moro. Vi måtte rett og slett sove en times tid for å fordøye såpass ekstreme valgmuligheter. Etter en times tid fordøyelsessøvn, ville vi låne paraplyer i resepsjonen, men det kom ikke nettopp som en bombe at alle var utlånt, allerede. Som ekte nordmenn (uten regnfrakk), tok vi det på sparket, sprang i regnet til nærmeste minibank, husker knapt hvordan slike fungerer, men greide å narre fra den 50 Euro før bussen kom, og vi fikk ståplass for EUR 1,75 hver. Billig for 50 minutter busstur, når sant skal sies. Flaks hadde vi også, ettersom paret som hadde sitteplassene rett ved der vi sto, skulle av et par stopp borte i veien.
Så strenet vi ut i regnvåte gater i Malaga. Gamlebyen var ikke så innmari gammel, egentlig. Vi fant en bar i toppetasjen på et hotell, og vi fant ikke den første puben vi satset på, ei heller den andre. Så strenet vi dyvåte inn i en svenskeid pub og tok lunsj. Svensk øl og en innmari god nacho-rett, samt at den behårede grisebanka den skallede i kunnskapskonkurranse på svensk. For hvordan skal en skallet nordmann med briller vite svarene på spørsmål om svensk litteraturhistorie, liksom? Vi ble vel et par timer under svensk tak midt i Malaga, før vi, late, våte og jævelige praiet en taxi rett tilbake til hotellet. Dagene går jo fort her! Ny post-lunch strekk på køya, før det bar til vår stamrestaurant, Aquarius! Ikke dårlig å skaffe seg en stamrestaurant på et par dager, egentlig. Og for dere som tenker å ta turen til Benalmadena i sommer, kan restauranten anbefales, det er en klar safe bet, god mat fra både sjø og land.
I dag fant vi en skåning som hadde flytt i land etter en masse år på sjøen, og bosatt seg her i by’n. Han lever av pensjonen sin, og koser seg samtidig med å spille musikk fra 60 og 70 tallet for folk, og dette har han faktisk lagt ned mye arbeid i. Mannen er jo direkte god! Jeg ble egentlig enig med ham om å synge litt i restauranten sammen med ham, men så ble klokka mye, og vi er tilbake til hotellet igjen… Neste gang, kompis!
Joda, Syden leverer. Klart det er umulig å finne på noe når det regner og du ikke digger Picasso, men dagen ble faktisk ganske så grei, den!
Anna & Håkon på tur 