Spring for livet!

Den skallede sprang i morges. Langs en forseggjort strandpromenade sprang han, til tross for hard overflate av fliser og betong, med fare for både rygg og knær. Benalmádena har en ca 3 kilometer lang promenade, og springer man om morgenen, gjør man det så visst ikke alene. Det er jo nesten som å besøke Trondheim og løpe langs Nidelven; det flommer av studenter med joggesko over alt. Her må jeg ile til å beklage at det ikke kommer noen beskrivende bilder (litt komplisert å løpe rundt med kamera / mobil), for det er mye kjekt å se, enkelte former for observasjonsevne ser ikke ut til å forsvinne med årene, til tross for meningsløsheten i nettopp denne typen observasjoner. Men samma det, motivasjon er viktig for gamle skallede menn når de skal springe!

Nesten halvveis på dagens etappe møtte den skallede en gjeng gamle nordmenn og -kvinner sin egen alder; de var på morgenpromenade under ledelse av en gammal gubbe som faktisk var hakket eldre enn den skallede. De hadde stanset opp ved en liten åpen plass, og var i gang med morgengymnastikk. – Bøy knærne til det knaser! – Strekk armene opp til det sier “knepp” i skuldrene! – Vri overkroppen mot høyre til smerten blir uutholdelig! – Knytt nevene så det låter som en haug med tørr kvist! – Vri overkroppen mot venstre til du kan se redningene i form av nærmeste apotek!

Nei, morgengymnastikk er ikke hva det en gang var. Den skallede blir nærmest høy på seg selv, der han løper ugrasisøst på betong og fliser med gjennomsnittsfart på 6 minutter og 30 sekunder på en kilometer, eller omtrent like raskt som verdens langsomste fisk. Og faktum akkurat her i Benalmádena, er at i dag var dagen å øve på å legge på sprang. I morgen er det meldt samme mengde nedbør som det normalt ikke vil falle i løpet av en måned, eller nesten samme mengde vann som det kommer fra himmelen i løpet av et tilfeldig valgt kvarter i Bergen, nærmere bestemt 46 millimeter.

Hva gjør man i en typisk spansk turistby når det meldes regn 18 timer i strekk, kan man spørre seg. I skrivende stund bedriver den skallede øvelser for morgendagen ved å nyte av et par halvlitre under tak. En ung mor med intet mindre enn 3 barn har slått seg ned ved naborbordet, og disse barna tester de omkringsittendes tålmodighet. Dette er de virkelig gode på; hensynsløs, høyfrekvent skriking inne i lokaler med hard akustikk er effektiv test av mange menneskelige egenskaper. Men heldigvis har den unge mammaen tilgang til en propp i systemet, baren selger nemlig iskrem, en nærmest mirakuløs støydemper. En gjeng med britiske kvinner slår seg ned ved bordet på motsatt side, og disse også evner i overraskende grad å simulere barnas frekvens med stor overbevisning. Her fungerer ikke iskrem, heller! Hvitvin har en viss effekt, men den er veldig kortvarig, fungerer på mange måter som å urinere i benklærne når man fryser, det hjelper en kort stund, men så…! Dæven, han salte kan britiske kvinner kvine! Hvitvinen har åpenbart gjort sin effekt, og stillheten den skapte ved fortæring, er byttet ut med imponerende støynivå inkludert en god del tilfeldig kauking. Den skallede anser disse prøvelser som en mental forberedelse for morgendagen som etter all sannsynlighet må tilbringes innendørs. Innendørs i Spania betyr stort sett harde flater, og ditto akustikk.

En ny teori har formet seg i det skallede hodet: Britiske kvinner vokser opp i hjem kledt med tepper og tungt møblement, der alt dempes kraftig. Kan det være derfor de er såpass høylytte? Kan dette bety at britiske kvinner er spesielt dårlig tilpasset spansk byggeskikk?

Kvinnene ved nabobordet til venstre har nå begynt slurvete avsynging av Dolly Parton’s “Jolene” med dårlig toneforståelse som viktigste grunnlag. Før den skallede forlater stedet, har en av kvinnene sovnet ved bordet. Veldig sjarmerende, selvsagt, men i det minste forsvinner en anselig % av støyen med denne innsovningen. Om noen nå tror at vi snakker om tenåringer, tenk omigjen. Omtrentlig 50 er tallet.

Aftenen i Benalmádena avsluttes hos Aquarium, en god restaurant som forleden var en veldig stresset restaurant med 10 gjester pluss et Privilegert Par. I dag var det vel også omtrent 10 gjester pluss et Privilegert Par, men denne gangen satt alle på forskjellige bord. Enorm forskjell! Nydelig service, nydelig mat. Gidder ikke si mer om dagens dont, for nå skal vi sove i påvente av et helvetes regnvær. Vi har allerede bestilt paraplyer i resepsjonen, samt bord i restauranten for morgendagen. Småbarn og britiske kvinner er uønsket!