Verdens langsomste fisk

Det Privilegerte Paret fortsetter sin arrogante reise på Costa del Sol, der de leter med lys og lykte etter noe å klage på, noen å se ned på. Det er ganske lett, viser det seg. Folk tar generelt sett dårlig vare på seg selv, så det Privilegerte Paret finner stadig noen de anser for å være mer laverestående enn seg selv. Mon tro om de egentlig ser seg selv i et speil?

Det har virkelig vært en strålende dag, i de fleste betydninger av ordet ”strålende”. På værtjeneste rundt omkring står det 20 grader C, mens opplevelsen er klart i retning 30, faktisk. Kommer man rett fra snøkaos, er det fort gjort å oppleve det på den måten. Paret har kost seg fra og med en utendørs frokost med alle mulige valg, via en behagelig lunsj ved bassenget, en time eller to i solstolene, og videre fram mot middagen ved strandpromenaden. Men ved sistnevnte begynte det å lugge litt, for der fikk de en grundig opplæring om verdens langsomste fisk, nemlig. Det viser seg at verdens langsomste fisk er en havabbor. Ettersom det ikke nødvendigvis er helt intuitivt, skal jeg komme tilbake til saken litt senere. Joda, jeg vet at mange vil hevde at månefisken er usedvanlig langsom, men husk hva jeg har sagt; det er havabbor, altså, som er verdens langsomste fisk.

Middagen begynte forsåvidt ganske greit, ved at Paret promenerte langs den forseggjorte strandpromenaden, og valgte seg en restaurant som tilbød både paella og annen, velpreparert sjømat. Slo seg ned, og fikk etter hvert menyen, men intet vinkart. 5 minutter senere, og etter en del fekting i luften fra den skallede, ble det bragt et vinkart til bordet. På det tidspunkt var det også bestemt at man skulle dele på hvitløksbrød med ost. Det var noe annet som ankom en (god) stund senere. Lett parlamentering løste flokene, og Paret ga seg igjen til å vente på sitt hvitløksbrød. Med ost. Man rakk da også å bestille sitt hovedmåltid, der den skallede lot seg friste av dagens ferske fangst, hvorav havabbor var en av valgene. Den skulle grilles i all offentlighet rett ved siden av Parets bord, som nå for øvrig begynte å bli litt kjølig, ettersom sola var gått ned, og vinden økte på. Tross alt er de ikke kommet lenger enn til april langs solkysten, heller.

Etter middagen hutret Paret seg tilbake til sitt lune bo, men den skallede ville mer, så han tok heisen helt opp til ”The Sky Bar”, for avnytelse av aftenens kulturelle innslag. Det var en ung kvinne som bedrev såkalt karaoke av mer og mindre kjente sanger, på mer og mindre kjente språk, med mer og mindre hell i sine framføringer. En mer eller mindre korrekt sammenrasket Mojito drink ble innkjøpt, mens vinden rusket i det manglende hår på den skalledes hode. Drinken tok sine minutter, men da den kvinnelige sangeren foredro klassikeren ”My Way” på ufeilbarlig spansk (helt uten troverdighet, for øvrig), fikk den skallede (mer enn) nok, og rakk akkurat heisen ned fra 8nde til 5te ganske uproblematisk. Tid for skriving; tross alt bedre enn å høre på karaoke som fungerer overraskende godt som sovemedisin når man minst aner det.

Men det var dette med verdens langsomste fisk, altså. Man bestiller en grillet havabbor om man for eksempel er en skallet sjømatselsker, mens den behårede bestiller noe junk med reker eller larver eller hva det nå skulle forestille. 1 drøy time senere er det på tide å bli litt skarp i stemmen, og si noe om tidsforbruket her. Kelneren informerer om at det tross alt tar 20 minutter å grille en havabbor. Sikkert sant, men lite til hjelp når man kunne ha grillet den jævla abboren 3 ganger siden vi bestilte! Etter sånn ca. 1 time og 15 minutter ankom abboren, ferdig grillet. Det Privilegerte Paret kommer fra en nasjon med tunge tradisjoner innen mat fra havet. De har etter hvert fått en lang rekke kokker som kan gjøre noe spennende med en hver fisk, før den legges på en tallerken beregnet for fortæring. Se og lær, kokker langs hver en kystnær promenade ved Middelhavet! Det er mulig å gjøre noe annet enn å fjerne innvollene før man svir fisken sånn passelig på begge sider i en drøy times tid før servering! Joda, havabbor smaker godt, men at den var såpass langsom, var faktisk noe overraskende for den skallede. Det skal ikke ta entimeogtjueminutter fra bestilling til servering av en fisk! Ergo har jeg ikke noe annet å gjøre enn å kåre verdens langsomste fisk, enten den selv er ansvarlig for denne somlingen, eller ei!