Det er siste natta på svai i indre Oslofjord for denne gang. Det har vært litt av en uke, litt av en båt å tilbringe uka i, og litt av et vær å ta med båten ut på tur!

Dette gikk da veldig fort! Det er på tide å komme til en slags konklusjon på dette med kort ferie i nærområdet. En av tingene jeg kan konkludere med, er at det åpenbart er vanskelig å spå vind og vær i disse dager. I kun få tilfeller har vindarselet vært rimelig greit, men mesteparten av tiden har det vært til dels grov bom. Akkurat det er litt problematisk når man har seilbåt, og er avhengig av vind og bølger både for å reise, og for å ligge trygt på svai med ankeret et sted på bunnen.

Jeg har litt sånn ”end-of-journey-blues” i aften, og ser få grunner til å dra tilbake til dagliglivets rutiner. Da er det faktisk bedre med litt tillegningsangst, usikkerhet på vind og vikeplikt på sjøen, små tabber med reversering på feil tid, og annet sand i maskineriet, for å være ærlig. Vi har også i dag hatt hyggelig besøk ombord, tatt oss litt øl og vin, spist godt, og jugd sånn passe mye. I morgen tidlig legger vi båten fra oss i hjemmehavn, og turen er over. Og konklusjonen fra min side er tindrende klar: kortreist ferie er fryktelig undervurdert! Oslofjorden er virkelig verdt mange besøk, og, ikke minst, er fjorden verdt å redde! Vi er hundretusener av mennesker som nyter av denne fjorden i en eller annen form året rundt, og vi kan bare ikke sitte stille å se på at den dør. Det får bare koste, det finnes saker som er for viktige til å se på kostnader!!
