Vind og velstand

Vi er i hovedstaden. Tigerstaden. I gjestehavnen på Aker Brygge, blant kokaincruisere og langveisfarende bohemer. Ute hyler vinden, regnet banker på alle luker, og torden herjer i nærområdet. Men vi er trygge i vår havn.

Men la meg vende tilbake til gårsdagen en stakket stund. Det er åpenbart at det hviler en mystikk over Saraholmen. Jeg mener; hvem bygger en svart, stor forstøtningsmur på en liten, meningsløs holme i skjærgården? Hva ligger på innsiden? Leser man historikken om denne lille holmen, ser man en endeløs rekke konkurser, tvangsauksjoner, og, ikke minst, bolig for bostedsløse rundt år 1900. Som et lokalt Alcatraz i Bærum, Norway. I morges kom en av de tidligere eierne roende forbi oss i hildringstimen, ja, midt i blåtimen, faktisk. Han påsto at han hadde krysset fjorden fra Steilene fyr i gryningen, men jeg banner på at han var et skrømt. Jeg tok bilde av ham, se på det og døm selv.

Værmeldingen var ikke nådig i morges, Vi la tidlig ut, vi ville finne en havn med trygge fortøyningsmuligheter, tross alt har vi en ny og ubesudlet båt, vi tar ikke unødige sjanser. Været var vakkert, det var vindstille, sjøen lå som et stille tinnfat omkring oss, vi gikk for motor inn til byen mens både Kielfergen og Danskebåten gikk mot havn i morgentimene. Om jeg selv må si det, la vi til med eminente ferdigheter fra rormannens side, det skal sies at alt er lettere når det er vindstille. Det er en viss form for logikk i alt som skjer når vinden ikke vil ha et ord med i laget. Vi ble motatt av en gammel gubbe på min egen alder som eide en av kokaincruiserne i havna, alltid greit med litt hjelp ved ankomst. Og ganske riktig var gubben på min egen alder; saken er at han var en av mine klassekamerater i ungsomsskolen, Norge er et lite land, og noen av oss har blitt svært så velholdne.

I skrivende stund ser det ut til at lynnedslagene passerer rett sør for oss, men jeg kan love deg at det kommer ned store mengder vann akkurat nå, i det minste. Væremeldingen for morgendagen? Sol! Bare sol! Akkurat nå? Nettopp rukket å plugge tilbake den regelrett idiotiske, franske kontakten til landstrøm denne båten er utstyrt med. Neppe godkjent av good ol’ NEMKO, men i dag går det meste, så lenge noen makter å installere det. Nå roer verden seg en smule etter at lyn og torden sneiet sør for oss, vinden roer seg ned, og vi ser fram mot en rolig kveld i Oslo Havn.

Da vi la til her før lunsj, oppdaget jeg at vannfyllingen for tank 2 ligger akter. Så vel undertegnede som min fru stivnet umiddelbart i hvit angst, for hadde ikke vi fylt nær uendelig mye vann midtskips i går….?? Livredd dobbeltsjekking, nevnte tanklokk heter ”WASTE”, ikke ”WATER”!! I klartekst betyr dette at vi fylte vann i 10 – 15 minutter ned i den tanken som skal ivareta menneskelige etterlatenskaper, men hvor faen ble alt det vannet av?? Tross alt holder nevnte tank i området 60 liter drit på en god dag, men vi må ha fylt minimum 300 liter mens vi klødde oss i hodet over hvor lang tid det tok å fylle vanntanken. Denne gangen ble vi faktisk reddet av litt slurv, for vi hadde fullstendig i strid med lovverket forurenset Oslofjorden med tankens innhold, og latt ventilen til havet stå åpen i etterkant. Så vi forsøkte kort sagt å øke vannstanden i Oslofjorden ved hjelp av vann fra Holsfjorden gjennom en halvtoms hageslange, og la oss bare innse at det er et meningsløst prosjekt. Vi kunne puste lettet ut, og lovte hverandre høytidelig å lese litt nøyere på diverse tanklokk før neste tabbe slår inn med stor presisjon. Nu vel, vi kan i det minste skryte av å ha fjordens reneste møkkatank!

Jeg benyttet anledningen før været gikk apehsit, og ruslet innom en av hovedstadens bedre ølpuber, og nøt av nøyaktig to glass øl fra Amundsen mikrobryggeri, det ene glasset svært vellykket, det andre ikke. Det de begge hadde til felles var at prisen gjenspeiler det faktum at på Aker Brygge koster det meste litt ekstra. Uansett var det et hyggelig avbrekk fra bølger og vind, vi har det faktisk ikke ille der vi ligger blant fiffen, og nyter livet som grever. Vi lever i en verden av vind og velstand!