Exit Mallorca

3 uker i sol og varme går tross alt fort. Årets høydepunkt er over, det er tilbake til hverdagen som ligger forut. Men først skal det reises med begge hender!

Aller først må jeg få si til ”kongen av Mallorca”, Svein ”CharterSchwein” Østvik, at det er nå faen til kongerike du har etterlatt deg. Nå har det gått over alle støvleskafter, og det er underlig nok ikke bare nevnte konge sin skyld, selv om han så visst har gjort sitt beste for å besudle dette stedet. På denne vakre øya bor det rett i underkant av 1 million tenkende, følende og levende mennesker, og i skrivende stund, sittende i en myk stol i flyplassens lounge, føler jeg med dem. For 20 millioner av oss pumpes nemlig inn til denne ene fastboende millionen hvert år, og vi forventer service, luksus, bad, øl og moro 24/7!! Vi forbeholder oss dessuten retten til å komme en gang mellom mai og september, det må jo oppleves som en eksplosjon for de som bor her. Det sier seg selv at deres eget hjemsted må oppleves som frastjålet, misbrukt og rasert mens de selv ikke har andre muligheter enn å yte service, mens de stilltiende må se på det som skjer omkring dem.

Det er en helt tydelig variant over apartheid her på Mallorca, rollefordelingen er klar og utpreget. Afrikanske menn selger solbriller, hatter og diverse nips på stranda. Afrikanske kvinner fletter hår rett i nærheten av stranda. Asiatiske kvinner utfører massasje på stranda, gjerne iført kysehatt og munnbind. Men hei, ikke tenk koffert her selv om vi er midt i turistmekka, alt foregår i sømmelige former. Spanjoler selger mat og drikke og leier ut alt mulig på og nær stranda, samt driver butikker, jobber på hoteller, bilutleie, husutleie, bassengservice og alt mulig annet som holder samfunnet gående. Så har du oss, da, motoren i hele næringskjeden, turistene. Vi gjør nemlig ingenting annet enn å utnytte alt denne øya har å by på; vi passer i tillegg på å forurense, forsøple og bruke opp alle ressurser vi klarer å gripe fatt i med våre promillestyrte hender.

Til neste år planlegges enda en ny økning i antall besøkende til Mallorca; flyplassen skal effektiviseres og alt skal tilrettelegges for at enda flere ressursmisbrukere skal få invadere denne øyperlen i Middelhavet. Jeg var her første gang for mer enn 25 år siden, og det var en flott opplevelse. Jeg er her for siste gang nå, og selv om det har vært både fint og behagelig også denne gangen, fyller det meg mest av alt med dårlig samvittighet, og kanskje en slags form for sorg. Det har bare blitt så overtydelig hvilken vei dette bærer, og jeg klarer ikke helt å fri meg fra tanken om at jeg også er en del av problemet, og selv er et chartersvin. Jeg møtte min drømmekvinne her i 2004, vi er nå gift på 16. året, og jeg skal for alltid være denne øya dypt takknemlig for dens blotte eksistens. Men nå er det altså over mellom Mallorca og meg. Jeg synes vi har satt et verdig punktum ved å invitere familie og gode venner, og nyte 3 uker i glede og flotte omgivelser. Jeg vil fremheve vårt besøk ved Michelin-restauranten Andreu Genestra som et klart høydepunkt, Mallorca kan fortsatt by på noe av det mest fantastiske man kan oppleve som turist, og det må vi selvsagt ikke glemme midt oppe i denne viraken.