Vi har fullt hus, og lever som grever bak stengte dører. Inne i huset går det for seg så du knapt tror det, om du noensinne har likt de mest tilbakestående reality-show, vil du elske dette!
Her er vi altså samlet. Et musikkgeni, et lite barn, en fjortis, en skjønnhetsdronning, en tatoveringsmodell, en vektløfter, en gravejournalist, en hollywoodfrue, en gammal gris, en sosialarbeider og en genial kvinne med ”a beautiful mind”. What could possibly go wrong? La meg bare besvare dette umiddelbart. Alt. Og det gjør det minsanten.
Det begynte ganske forsiktig i går midt på dagen, ved at jeg promenterte eplekjekt langs strandpromenaden, og, la meg være klar på dette, regelrett beundret utsikten som kom mot meg fra alle kanter, og jeg glemte dermed å se hvor jeg satte ned føttene. Ordet overtramp kan tolkes på flere måter, denne gangen besto det i at jeg tro over så det holdt, og var nær ved å stupe langflat utover strandpromenaden. Klarte meg med et nødskrik, men er ganske dårlig til å gå akkurat nå. Men det er bagateller, følg med i fortsettelsen!
En mamma ble vekket av fjortisen i natt, han hadde vært nødt til å leke voksen og skaffe fram en ambulanse til en overskjenket kompis nede i byen i de tidlige nattetimer. Eksperimentering med rusmidler er ingen spøk, kan jeg love, av og til er det godt å være en gammal gris med fremtiden bak seg. Deretter forsvant en av husets innelåste gjester, og dukket ikke opp før i morgentimene, hen hadde åpenbart sneket seg ut av huset og utstedt seg selv med vide fullmakter. Veldig alvorlig. Men det stopper selvsagt ikke der, må vite.
For en av husets gjester har mistet et verdifullt smykke, og ingen finner det. S’Arenal er et kriminelt belastet område, og husets innbyggere sliter big time med nøkkellogistikk, her er alle muligheter åpne. Vi leker detektiver, skyldige og uskyldige i en salig røre, og ingen skjønner noenting, mens kjøleskapet tømmes i et fantastisk tempo for øl og det som verre er. At vakthunden sov med huset ulåst, mens de innsatte var på tjuvperm forbigås i stillhet, vi er ikke selvskadere i dette hus. Vi samles som vanlig til torturpreget morgengymnastikk, men siste natts avhopper igjen finner sitt snitt til flukt fra vårt private Paradise ex in da House.
Noen går på stranden, men finner ingen solstoler, turister utsettes for jevnt økende press for å komme seg tilbake der de kom fra, og solstolene blir stadig færre. En telefon fra Skandinavia ankommer en av husets gjester, og det viser seg at det har vært innbrudd i deres leilighet mens de nyter sol og forvirring her i vårt mikrokosmos. Sånt virker selvsagt positivt på en hver som utsettes for det, det begynner å toppe seg nå. En kvinne reiser avsted med lånt leiebil (uten å ha registert ekstra sjåfør), tanken her er åpenbart at rekken av misérer slutter et eller annet sted, men det er kun en tese på dette tidspunkt, og skaper mer indre uro.
På dette tidspunkt går den gamle grisen løs på vinflaskene i kjøleskapet. Noe må druknes, la oss begynne med sorgene før noen begynner med mer desperate påfunn.
Nå gjenstår bare å finne ut hvem som skal stemmes ut under kveldens møte ved leirbålet, og hvilke utfordringer vedkommende skal få før hen må forlate huset i skam….
Anna & Håkon på tur 