Eventyret er over

Hvorfor gidder vi skrive blogg, i grunn? En ting er at det er utfordrende å stadig komme opp med noe nytt fra en helt vanlig dag, noe annet er at man ikke aner hvem man skriver for, heller…

Men alvorlig talt, det er egentlig litt godt å ha en slags dagbok over hendelser man er sammen om, og i stedet for å servere et glansbilde av en virkelighet, slik man ofte ser på diverse (anti)sosiale media, så er det fint å kunne si litt om hele bildet. Om alt sammen, om små hverdagslige utfordringer som vi alle har, fremfor å ta bilde av et fint opplagt måltid for å vise verden hvor fantastisk alt er! For alt er ikke fantastisk, nemlig. Innimellom gjør livet vondt på alle mulige måter, mens ekte lykke kommer i små øyeblikk, og ikke beskriver en evig tilstand.

Et lykkelig menneske vet at man er lykkelig rett og slett fordi man også kjenner motsatsen, og har noe å sammenligne med. Mesteparten av livet består av hverdager inneholdende større og mindre utfordringer, det er i alle fall mer enn å bare bytte glansbilder og spise perfekte måltider med verdens vakreste menneske ved sin side!

Selv om vi nå nettopp har feiret vår 15. bryllupsdag, betyr ikke det at vi bare har dager med sol, latter og ukontrollerte gledesutbrudd. Vi har våre vondter, og vi har våre nedturer, vi har unger og hus og hage og biler og elektriske apparater i mengder, og de avløser hverandre i å finne på faenskap. Vi ønsker å dele litt fra livet, og om ingen leser det, kan vi i det minste benytte vår ”offentlige dagbok” til å mimre over livet når årene flyr forbi.

Vi ses plutselig igjen!