Tur of the turs

Nok en gang på en lang, deilig dags tur mot natt ombord hos Kaptein Stefanos og ”Sail the day”. Den gubben er uslåelig!!

Vi har vært på en del seilturer her omkring gjennom mange år nå. Det endrer ikke det faktum at nevnte Stefanos gjør sin egen greie; han skaper venner, han brenner for oppgaven, og han leverer som en fakir! I dag har vi fått oss en vennepar fra Leeds, og jeg tror faktisk vi kommer til å besøke dem før det har gått et år. Og jeg kommer til å ha sunget en låt eller to med bandet herren i paret er en del av.

Det er ikke størrelsen som teller. Det er ikke alderen, heller! Stefanos båt er den minste, og eldste i havna. Den er skabbete og sliten, men kapteinen brenner som en fakkel. Vi reiser ut på havet som fullstendig fremmede, og venner tilbake som familie og venner for livet. Uten Stefanos hadde dette aldri skjedd. Han spiller med sine passasjerer som et kor, han tvinger oss ut av komfortsonen, han setter oss i situasjoner vi må forholde oss til som om det står om livet, og han får oss til å like hverandre. De egenskapene som skal til for å skape noe sånt, er fullstendig unike, og sjeldne. Har du sjansen, må du bare prøve selv.

I morgen setter SAS snuta hjemover med oss ombord. Jeg kunne vel heller gjerne bosatt meg her, men sånt er nok bare en drøm. Vi får heller se til å glede oss til neste gang vi setter kursen hitover. For jeg tror vel ikke vi har vært her for siste gang, akkurat.