Vagabond

Vi er omstreifere. Fra båt til båt, fra sted til sted. Hver dag finner vi nye venner, hver dag prater vi med folk om deres liv, deres jobb, deres barn. Og deres hund.

I dag har vi vært ute med WeatherAndSnow, der crewet består av en irriterende veltrent kaptein som godt og vel pusher 50, og ei flott dame som garantert ikke pusher mer enn 40. De bor ombord i en 55 fots greskbygget seilbåt fra sånn omtrent 1994, og benytter tiden fra sent april til tidlig oktober til å frakte korttids vagabonder som oss selv fra øy til øy i Skiathos’ nærområde. Om vinteren står de på ski et eller annet lurt sted, kanskje inne på fastlandet, for faktum er at det er et skisenter på halvøya Pelion, sånn 2 – 3 mil fra havnebyen Volos. Tror ikke den byen konkurrerer nevneverdig med Narvik når det kommer til spektakulære skiopplevelser, men allikevel. Skisenter i Hellas, bare tenk på det.

Uansett, nok en avsindig herlig dag ute på havet, til tross for lite vind og mye motor. Igjen en tilfeldig samlet gjeng mennesker fra diverse verdenshjørner, et par fra Kypros, noen fra Skottland, ei flyvertinne som bor og jobber i Dubai, hennes familie fra Sør-Afrika, et par italienere, og var det ikke noen fra England der også, tro? Tross alt er de overalt, disse engelskmenn. Ja, også en kreativ kvinne fra Sverige, selvsagt, det er hun jeg er gift med. Om jeg ikke husker det feil, så var jeg der selv, også.

Det disse turene dreier seg om, er å ankre opp på en rekke idylliske steder, svømme med dykkermaske, spise diverse som blir servert, drikke det du blir tilbudt. Og etter 7 – 8 timer har man vært på en 4 – 5 steder, drukket 5 – 6 øl, eller vinglass, pratet en masse med folk du aldri før har sett, og aldri mer skal se. Det er jo et innmari rart konsept! – Sør Afrika? Er det ikke mye kriminalitet der? – Joda, men vi bort trygt. – Men en gang var jeg der, og da det ble mørkt, sa alle at jeg måtte komme meg hjem fortest mulig! – Joda, man må tenke seg om. – Hvor i Italia kommer dere fra? Puglia? Hvordan uttaler du det? – Pullja. -Aha! Pullja! Der lager de verdens beste vin!

Ny strand, ny svømmetur, ny øl, ny snacks. Paret fra Kypros forteller at de driver et bryllupseventbyrå. Det SørAfrikanske paret er nygifte, og brudens mamma er opptatt av viktigheten med å ha et strålende arrangert bryllup. – Man gifter seg tross alt bare én gang! Dermed blir det oppstandelse ombord. – Bare én gang?? Her bør du nok refrasere, fru SørAfrika, vi mener at ”man gifter seg stort sett ikke mer enn et par-tre ganger”, passer litt bedre! Fru SørAfrika blir litt oppskjørtet, men takler det hele med noenlunde verdighet, toss alt har hun samlet familien fra alle hjørner (London, Cape Town, Dubai) for å feire sin 60-års dag her på Skiathos. Det klappes rundt bordet. Og skåles.

Oppskriftsmessig passeres stranden fra filmhistoriens mest bedritne musikal, ”Mama Mia”, og selv kapteinen ombord innrømmer at han har forsøkt å se filmen 3 ganger, uten å ha klart det. Her er han og jeg helt på linje, selv om jeg har forsøkt bare 2 ganger, fullstendig uten suksess. – Du må ha litt humor! sier kapteinen. Jeg hevder at jeg har humor, og sjekker ut kapteinens forhold til Monty Python. Dermed fremkommer det at kapteinen på denne seilbåten ikke kjenner til verken John Cleese eller Monty Python! Der forsvant driksen hans, det skal være sikkert. Hva blir det neste? Har han ikke hørt om The Beatles heller, kanskje? Han henter seg litt inn på det faktum at han har god musikksmak, og, ikke minst at han ikke engang var i nærheten av å spille elendige Abba-covere under passering av nevnte Mama Mia-strand. Det pustes lettet ut blant gjestene.

Vi er i havn nøyaktig på tilsagt klokkeslett, vi har ikke fått venner for livet i dag. Hyggelige folk alle veier, selvsagt, men det er i morgen vi skal på turen over alle turer, der man drar ut som vilt fremmede, og kommer tilbake som en familie. Mer om det i morgen, nå skal vi ut og innta en bedre middag, hadde jeg tenkt.