Dag 1, Håkon
Meg i går: I fullt alvor sto jeg i trappa opp fra inngangspartiet og skreik til robotstøvsugeren som stadig ville til å kjøre ned trappa. Det ble stopp etter stopp, og jeg måtte springe avsted for å restarte. Dette fikk meg altså til å heve stemmen og ytre: – Nå gir du faen i det der!
Meg i dag: På hotellbalkongen i Skiathos by, i lett silkerus, med et glass kald hvitvin i neven. Flyene subber mastetoppene på vei inn, og jeg nyter av planespotting fra egen balkong. Man kan faktisk ha det litt verre, når jeg tenker meg om. Å, denne deilige dekadens!
Men visst må man jobbe for å oppnå denne lykke. Det er ganske sært å stå opp klokken 03:45 for å nå et fly, det blir liksom en helt egen stemning i huset av så stå opp rett etter man har sovnet. Husstanden har dessuten et nytt alarmsystem, og dette klarte vi altså i befippelse å utløse i det taxien kom for å plukke oss opp. For et sirkus! Nå vel, alarmselskapet beviste i det minste at de er våkne også om natten, og vi kom oss lettere oppskjørtet avgårde. At andre jobber enda hardere enn oss, selv uten å være på vei til ferie skal være visst. På stasjonen møtte vi et par flyvertinner, nysminkede og klar for en lang dag, hvordan holder de ut?
Årets beste øl er den som inntas i lag med en gresk salat til lunch ved ankomst til denne nokså paradisiske øy. Ikke at Mythos produserer noe spesielt godt øl; det er fornuftig industripilsner, verken mer eller mindre. Men stemningen! Dødstrøtt etter å ha stått opp midt i natten, etter å ha flydd Europa fra nord til sør, etter å ha landet på Europas korteste flystripe for kommersiell luftfart, og når man plutselig er i feriemodus med full sommervarme fra alle kanter; da smaker en Mythos ikke bare fortreffelig, da er den rent ut sagt magisk.
Så tilbake til tildragelsen med vår robotstøvsuger. Trodde jeg på ramme alvor at denne skarrende kvinnelige roboten også har ører? Jeg har åpenbart latt meg lure av at hun sier ”Hei, kjæææærrrre eier” når jeg slår på strømmen. Kjære, ikke sant. Jeg er skikkelig billig, og ender med å stå der i trappa og rope til en fullstendig uinterresert, døv og bevisstløs dings, som om det har noe som helst effekt. Det er da også i sånne øyeblikk det er på tide å ta ferie.
Og dermed går teppet opp for årets mest uforutsigbare reiseskildring fra Skiathos. Det er bare å følge med!
Anna & Håkon på tur 