Den siste reis

På et eller annet tidspunkt i dag gikk det opp for meteorologer, værguder og alle statsmakter at vi faktisk var på vei hjem, bort fra Sørlandet, med nesa mot nord. Sånt tas det ikke lett på, i maktens korridorer!

Men la meg ile til å si at dagen har vært fantastisk fra start til mål. Vi våknet i en vik med ganske mange bølger, men akkurat det med å bli vugget i seng, er tross alt noe vi har med oss fra naturen selv, så natten har vært nydelig. Litt mystiske drømmer har det vel vært, men ingen å skrive hjem om. Vi tvang Anneli (vår slepejolle) inn i en bag etter å ha brettet henne bestemt sammen, her vises ingen barmhjertighet. Vi pakket ned en masse, la opp ruta hjem, og gledet oss til en deilig seiltur. Det var meldt delvis skyet og en hyggelig vind fra øst, dette var som designet for oss. Men det var jug, som vanlig. Vinden dreide på nord, og da meteorologer og værguder faktisk forsto fullt ut hvor vi var på vei, la de inn en bredside. De dreide vinden midt i ansiktet på oss, og meldte dessuten torden i den retningen vi var på vei. – Dere skal til Sørlandet! skrek de mot oss på sitt eget bisarre vis. Men vi var ubøyelige, i dag var siste dagen på tur. Og en vel vedlikeholdt Yanmar er ikke noe man tvinger i kne for litt uvær!

Bestemmelsen om Oslofjorden er tatt mens vi har vært på ferie; det er ikke lenger lov å drite i fjorden. Det er sånn ca. 20 plasser der du kan reise innom på daglig basis og betale for å tømme tanken, og en sånn omtrentlig 50 000 båter skal dele på fasilitetene. Det er ikke igangsatt verken kontrollorgan eller sanksjoner, så på godt norsk kalles slike bestemmelser for symbolpolitikk. Ja, jeg skjønner at de vil redde fjorden, og det tar seg sikkert godt ut at de forbyr et eller annet, uten å sette makt bak kravet. Eller så er det bare dumt. Gjør noe nyttig i stedet, er vel mitt syn på saken, denne loven faller på sin egen urimelighet. For øvrig har jeg med glede observert en fjord med mye liv, og selv om dette ikke er noen vitenskapelig observasjon, kan jeg i det minste melde om veldig mye skarv og ærfugl, og mener å se en klar oppsving i både bestanden av terner og tjeld langs fjorden. Jeg har sett fjorden yre av yngel i overflaten flere steder, og noen av de nevnte fugleartene jeg ser en tydelig økning av, lever tross alt av fisk. Så det kan virke som om noe er på stell, selv om hettemåker er nesten utryddet de siste 40 år.

Men tilbake til hjemreisen. På et eller annet tidspunkt underveis, bøyde meteorologer og hele maktapparatet av, og innså at de hadde møtt sine overmenn. De skal få kred for at de erkjente vår overlegenhet, og med dette dro i gang en real feiring av vår hjemkomst til Børsholmen. I det vi var i de avsluttende sjømil inn mot båtens hjemstavn, sendte de opp en formasjon kampfly med en Spitfire i spissen og to F-35 på halen, for å gi oss en verdig hjemkomst. Sånt setter vi pris på!

Dessuten trakk de tilbake tordenvarsel, og vendte vinden litt mot øst, så vi stolt kunne heise vårt enorme Code One seil, og triumferende sløre inn mot Børsholmen. Det er godt å føle seg velkommen hjem på en såpass god dag. Og nå sitter jeg mellom mine fantastiske høyttalere og nyter korsang, det er kanskje ikke å sammenligne med et måkekor en stille morgen på svai, men det er slett ikke galt, dette heller!