Vi ligger i ei bukt ved Ramvikholmen utenfor Tofte nå i kveld. Det er sånn omtrent 4 timer fra Børsholmen med 5 knops fart, dessuten er det meldt regn hele torsdagen. Det betyr siste etappe i morgen, og dermed er det over. Og ny rekord for de korteste 2,5 uker i verdenshistorien er dermed registrert. Er dette eventyret virkelig over i morgen?

Denne nokså trange bukta kjennes for meg koselig i all sin dysterhet, til tross for at det også finnes 3 andre båter her. Kanskje fordi jeg vet at det er en stund til neste gang jeg våkner opp etter å ha ligget på svai og dinglet i en ankerkjetting mens jeg sov en temmelig uskyldig søvn. Skjønt uskyldig; jeg har begynt å drømme psykedeliske drømmer! Enorme edderkopper med skarpe farger som regelrett klemmer livet ut av landkrabber med minst like spektakulær fargeprakt, så hele rommet fylles av gnistrende farger. Er det en beskjed her? Landkrabber som er i ferd med å bli fargerike sjømenn, kanskje? Men drømmen om aliens som overtar jorden og bestemmer seg for å utslette alle artister, der jeg flykter med Mick Jagger, mens alien’ene skyter etter oss med gnistrende våpen som farger himmelen lilla, rosa, gul og gnistrende er noe mer kryptisk. Det hører med til historien at jeg har kjøpt tørket sopp i den lokale innvandrersjappa, og at disse har blitt servert i diverse middager ombord. Er det en sammenheng her?

Sånn ellers har dagen vært som en episode i serien om Seinfeld; ingenting har hendt, men det har vært fantastisk, uansett. Jeg har beundres den naturlige skjønnheten i raffineriet på Slagentangen mens autopilot og motor har drevet oss frem med stødighet og ro. Jeg har fundert på hvorfor det tilårskomne lasteskipet MS Vestborg soser omkring utenfor Mølen nord for Horten, mens det egentlig er på vei til Göteborg. Det er tross alt ikke gratis å drifte et lasteskip frem og tilbake omkring Hurumlandet, så her stikker det noe under. Og hvorfor fant Asko på at de skulle bygge sine egne skip, nei, forresten droner, for å flytte containere mellom Moss og Horten? Helelektriske, uten mannskap, flyttes altså Askos containere over fjorden, de har bygget sine egne havner i begge ender, kan det virkelig være lønnsomt, eller er dette også et resultat av en psykedelisk drøm hos en av sjefene i Asko?

Jeg gruer meg til i morgen tidlig, da vi skal starte den siste etappen i vårt felles eventyr. Jeg gleder meg til i morgen kveld, da jeg sitter mellom mine sykt gode høyttalere og lytter til psykedelisk musikk, mens jeg planlegger neste eventyr. Vi er fortsatt bestevenner, kjærester og verdens beste team her ombord, og jeg gleder meg så innmari til neste eventyr med akkurat den dama!!
