Meteorologtullball

Å, det skulle bli så fint, dette været, endelig. Men jeg har nå utviklet en saftig konspirasjonsteori. For været ble ikke fint i det hele tatt, når dagen fikk noen timer på seg til å brygge litt på nye, kreative uvær. Og vi har flyktet igjen, denne gangen inn på en fordums militærbase.

Ingen er så trygg i fare
som Guds lille barneskare,
fuglen ei i skjul bak løvet,
stjernen ei høyt over støvet.

Vi var så avslappede atte, der vi la ut med et fett Code One seil klar til å omsette moderate vinder til real fremdrift. Men hva skjer’a? Ingen vind. I hvert fall ikke en som kan brukes til noe. Yanmar har igjen levert varene uten å kny. OK, så fikk vi en snau halvtime, da, der vinden forsiktig dyttet oss sørover med 2,5 knops fart. Og det var omtrent der min henrivende (og engstelige) kone begynte å betvile meteorologenes ufeilbarlighet. For det var noen relativt ufyselige skyer der borte i vest, og de hadde tydeligvis vårt lille fartøy som mål. Hadde Yr meldt torden? Nei. Hadde de meldt om en hyggelig vind? Ja. Hadde de rett i noe av dette? Nei. Ergo ble det en øyeblikkelig omkalfatring og påfølgende kursendring, kall det gjerne flukt. Bolærne ble vårt nye mål, og nå var det et kappløp med døden.

Sånn var det. I det vi fikk det første tauet rundt kryssholten, dro Tor til med hammeren så ingen skulle være i tvil om hvem som bestemmer i bygda. Man skal bare ikke sose rundt på åpen sjø med 17 meter mast som lokker på lynet, det er en dum strategi. Og jeg mistenker at han Tor slapp seg litt løs for å markere at vi bare ikke burde innbille oss noe som helst. Hadde vi ikke bundet oss fast med solid tauverk i alle bauger og kanter, er jeg redd neste hammerslag hadde vært en direkte treffer midtskips. Men igjen slapp vi unna, så vidt. For øvrig må jeg innrømme at jeg skammer meg litt over den tilleggingen; det ble tre forsøk, feilstyrgng og feilvalg i en salig røre. Sukk og stønn. Av og til kan det lønne seg å bare komme inn med baugen først, fremfor å utfordre naturkreftene med misforstått stolthet og annet nonsens. Men vi ligger faktisk med hekken inn, og kan spasere i land med stiletthæler om nødvendig.

Men tilbake til konspirasjonsteorien. Jeg tror styresmaktene vil ha folket sørover, til Sørlandet. Værmeldinger og aviser gjentar og gjentar at været skal være som et endeløst kalas der sørpå. Men kan vi stole på det? Nei og atter nei! Vi har vært alt for tillitsfulle, og fulgt værmeldingen mot sør. Om og om igjen har vi blitt grunnlurt, skuffet og forvirret. Min tese er at Kongen i Statsråd ønsker at vi bruker pengene våre her, i stedet for å sette oss på et parafinsluk av en flygemaskin, med det velkjente landet Syden i sikte. Og de har bestemt at Det Meteorologiske Institutt værsågod har å juge som faen om været langs kysten nedover mot Sørlandet. Med unntak av lørdag ser det nå ut som en lottopremie der framme. Skal vi stole på dem, eller bestille flybillett umiddelbart?