Seilterapi

17. juni, Håkon

Gårdsagen var litt traumatisk for enkelte av oss. Med en fortsatt pågående sønnavind, tenkte kapteinen det kunne være på sin plass med litt forsiktig terapeutisk vinddrevet båtreise. Passer jo fantastisk, da, at akkurat Drammensfjorden ligger og byr seg frem rett rundt hjørnet!

Litt kjipt det der med været. For to år siden hadde vi mye av samme greia da vi seilte sørover den svenske Västkusten; vind og temperatur var så absolutt ikke på vårt parti. Strategien om å legge ferien tidlig for å fange godværet og unngå torden, har hittil vært noe i nærheten av en fadese. Med morgendagens værmelding tatovert i repilthjernen, har vi i dag bevet oss med museskritt, og har nå bundet oss godt fast i gjestehavna inne i Holmestrand by. For det er torden på gang. Ingen höjdare for godværsseilere, egentlig ikke for de dumdristige, heller, når sant skal sies, Ergo er vel planen å bli her i morgen, gitt at ikke værmeldingene endrer seg radikalt i løpet av natten.

Men tilbake til terapien. Vi har hatt en helt nydelig dag på fjorden i dag!! Vi har seilt med god bør inn Drammensfjorden til Hyggen, og det kule er jo at akkurat der, kan du beskue hele fjorden med det blotte øye, og det er en ryddig, oversiktlig fjord vi har med å gjøre. Koselige områder, men fullstendig blottet for øyer, holmer og skjær, sånn sett en litt kjedelig fjord, til tross for de grønnkledte åsene som omgir den. Litt absurd at det er en drøy mil hjem om vi legger linjalen på kartet, men i realiteten er vi uansett langt hjemmefra. I vakkert vær krysset vi ut fjorden igjen, før vi byttet til motor og cruiset selvsikkert gjennom Svelvikstrømmen. Litt mer fjas på utsiden, men vi hadde uansett en ganske frisk seilas over til Homestrand, dagen er fullbragt.

I sannhetens navn er det litt klønete å helt skjønne gjestehavna i Holmestrand, ettersom den er rimelig blottet for skilter. Så det ble en del c-momenter innimellom millonfartøyene, og en av dem var potensielt farlig…. Heldigvis er det ingen skader på verken skip eller mannskap….

I natt kommer det regn igjen, og vi må lære oss litt mer om de ymse lukenes nattposisjon, for her hadde vi glemt noen basiskunnskaper igjen. Mye vått sengetøy og håndkler på morgensiden, og vår staselige Hanse 320 med navnet Wárja, byttet rolle fra gårsdagens treningsapparat til et 4,5 tonn tungt tørkestativ. Vakkert? Neppe. Men nødvendig var det i det minste. Litt dumt da, at mitt håndkle som startet dagen som gjennomvått, gikk ut gjennom Svelvikstrømmen som helt tørt, ble hengende også i den friske seilasen til Homestrand. Makan. Ja, ja, jeg får stille meg på dekk til vindtørking, da, om det er så forbanna viktig å være tørr hele tiden!