Inn i det ukjente

Utenfor Nationaltheatret sitter ei måke og driter på Bjørnstjerne Bjørnson. Ut fra dette enkle faktum kan jeg trekke den konklusjon at måker er ukultiverte vesener som bokstavelig talt driter i en hver helligdom vi mennesker måtte ha skapt oss. Selv har jeg mesket meg med et par halvlitere på det velkjente ”Dasslokket” på Oslos hovedgate Karl Johan, så det ser ikke ut til at jeg er særlig kultivert selv, heller.

”Dasslokket” heter ”Dasslokket” fordi det i sin tid var en offentlig toalett under bakken der, og sannheten er jo at selve toalettet er der fortsatt, men nå kun for Tostrupkjellerens gjester, for selvsagt heter det ikke ”Dasslokket” i virkeligheten, bare på folkemunne. Offentlige toaletter var noe en sivilisert by holdt seg med lenge før Pride-uka var en greie, og i den tid, altså før vi ble virkelig siviliserte, var det på slike underjordiske toaletter samfunnets utskudd, de homofile, møttes i dypeste hemmelighet. Nå, som sivilisasjonen har forstått at mennesker faktisk er som de er, har de offentlige toaletter forsvunnet, og de homofile har kommet opp fra undergrunnen, og veiver med flagg ute i hovedstadens hovedgate, helt uten skam. Joda, verden går framover.

Ikke bare har det blitt lettere å være homse i hovedstaden, det har også blitt vanskeligere å være pissatrengt. Akkurat det var en uønsket sideeffekt av den seksuelle frigjøring, og jeg ønsker meg faktisk tilgang til et toalett her og der i en by, uten å måtte investere en anselig sum i øl og mat bare for å få lov til å late vannet. Derfor outer jeg nå koden til det gode, gamle (men selvsagt oppussede), underjordiske toalettet nedenfor Egertorget: Det er 0604, og funker for begge kjønn. Kvinner til høyre, menn til venstre, ellers blir det litt dårlig stemning. OK, dette lille innslaget av sivil ulydighet setter standard for den kommende blogg, og jeg skal forklare litt mer…

Da jeg inntok mine to ukultiverte halvlitere trygt plassert over en av hovedstadens historiske utslag av syndens svovelpøl, kom jeg fra Fjordredningskonferansen 2024, der temaet var hvordan i helvete du, jeg, politikere, næringsliv, juss, presse og teknologi skal kunne redde en døende fjord. Der var det mye spennende å lære, blant annet det at sprengstoffabrikken Chemring på Hurumlandet har fått lov til å tidoble sitt nitrogenutslipp fra 20 tonn / år til 200 tonn / år. Dette samtidig som sterke stemmer taler for å forby utslipp i fjorden fra småbåter. Ett enkelt menneske slipper ut ca. 12 gram nitrogen pr. dag, det aller meste når vi pisser (ca. 80%). Så om vi da for enkelhets skyld sier at vi slipper ut ca. 10 gram hver pr. dag, så er vi rimelig nær virkeligheten. I Oslofjorden finnes ca. 55 000 småbåter med toalett. Sett at hver eneste av disse har en person ombord 100 døgn i året (juni, juli, august), (det er selvsagt ikke slik, ta en titt i en hver båthavn, så skjønner du sjøl), så slipper den samlede fritidsbåtflåten ut 55 tonn nitrogen i fjorden i løpet av året. Og da setter jeg som nevnt opp et veldig negativt bilde på båtfolkets utslipp.

Det er ca. 2 millioner mennesker som pisser i en do som har et renseanlegg tilknyttet et vassdrag som til slutt havner i Oslofjorden. Av disse om lag 400 renseanleggene er det totalt 6, ja seks stykker, som har rensning av nitrogen, 3 av disse mater direkte til indre Oslofjord, de andre 3 ligger et sted oppstrøms i dalstroka innafor, og mater et vassdrag som etter hvert ender i fjorden. I Asker fører dessuten elvene alene med seg ca. 200 tonn nitrogen fra landbruk og industri, og det er før vi har begynt å snakke om Lysakerelva, Akerselva, Drammenselva og noen hundre andre vassdrag. Så for å gjøre det kort, så driter jeg bokstavelig talt i teoriene om at båtfolket ødelegger fjorden, det faller på sin egen urimelighet.

Jeg kan sikkert gjøre et morsomt poeng ut av det faktum at færre fisk fører til mye mindre næringssalter, ettersom de ikke driter i fjorden mer, men skal holde meg for god til det. At fjorden vår dør er det liten tvil om, og vi må alle yte vår lille skjerv. Jeg har selv brukt denne fjorden siden 60-tallet, og sett den i gode og onde dager. Den gang all kloakk gikk urenset i fjorden, yret det av liv der, men fjorden så virkelig ikke bra ut. VEAS ryddet grundig opp, men allikevel gikk livet under vann ad undas. Så hva er det egentlig som skjer? Hvorfor forsvinner oksygenet fra vannmassene?

Nu vel, dette partsinnlegget er starten på en forhåpentligvis nydelig ferie både i og utenfor Oslofjorden. Jeg skal forsøke å glemme at måkene nå foretrekke hamburger fra McDonalds fremfor reker og småtorsk fra fjorden, men må dessverre forholde meg til at måka driter i Bjørnson, og at jeg driter i fjorden.