6 Juli 2022 – Håkon
I skrivende stund hyler vinden på utsiden, regnet kommer på tvers, og for en godværsseiler er det ikke så veldig hyggelig, når alt kommer til alt. Veldig flott, da, at vi bestemte oss etter studier av diverse vær-app’er, at havna vi allerede var i, var rette stedet å tilbringe dagen. Sterk kuling i kastene utenfor Hvaler, der vi kunne ha vært, men hva skal amatører der ute å gjøre, egentlig?
Sola rant til en vakker dag, det var lite vind og mye sol, for oss var dagens viktigste evanement at selveste Tarzan skulle besøke oss. Tarzan er 40 år nå, og fortsatt god til å slenge seg fra tre til kvart over tre, og selvsagt en jævel på klatring. Tarzan har skaffet seg et levebrød som masteklatrer på Skjæløy, dessuten har de senere år tvunget på ham et par briller. Tarzan nærsynt?? Av alle tullete yrker han kunne velge, ble det altså seilmaker ut av ham. Hallo, Tarzan, du kunne tross alt blitt statsministerens livvakt, og sjekka opp Linni Meister, ettersom Jane av en eller annen årsak ble igjen i jungelen. Eller hva med å bli torpedo, og hjelpe Norges rikeste mann å bli enda rikere? Sikker på at han ville digget å ha Tarzan herjende omkring i krattet der ute på Konglungen, om jeg skal være ærlig. Men neida, symaskiner og nærsynthet ble hans valg. Vi mennesker, ass.
Dermed bor og virker Tarzan på Sjæløy, og i dag hentet han elegant ned fokkefallet uten å falle, rett nok slang han seg i sin medbragte liane over til nabobåten og rappa med seg noen flasker dyr vin, han er ikke akkurat slik vi trodde i oppveksten, han Tarzan. Ok, han har en svane som kjæledyr, da, og akkurat det er vel som forventet, ettersom sjimpansebestanden i Østfold er lav for tiden.
Vi vurderte å seile i dag. Men deler av mannskapet er i tvil om nytelsen ved å ligge ned i sterk vind, uten større fremdrift. Mannskapet mener at skal man først ligge, så skal det være et godt ligg. Det skal være fart og spenning, og mye moro. Ergo har jeg som kaptein et ansvar for å besørge et godt ligg for mannskapet, og intet gleder meg vel mer enn å oppfylle mannskapets ønske i så henseende. Vi får se hva morgendagen bringer av slike gledelige hendelser…
Av store begivenheter ellers i dag, kan nevnes at vi byttet ut hodeputer i Owners Suite; visste du at dunputer kan frembringe en ekstrem tåfisduft etter vask i vaskemaskin? Det visste ikke jeg heller. Det jeg derimot var smertelig klar over, er at å sove i en haug av sure sokker fra et kroatisk herrehåndballlag ikke er særlig å trakte etter. Vi fant derfor et par nye puter på vår ekspedisjon inn over land i dag, der vi møtte de lokale stammene i deres handelssentrum. De er ganske vennlige, men er ikke så vant med byfolk. Særlig ikke dersom det tyter tåfis ut av ørene på dem.
Planen for morgendagen er å forflytte seg til mannskapets hjemland, og om vind og værmelding er sånn nogenlunde korrekt, så kan det gå. Vi lever i håpet.
Anna & Håkon på tur 