22 Juli 2022 – Håkon
Så sitter jeg da her, i min egen sofa, og skal oppsummere. Først og fremst kjenner jeg for å takke min drømmekvinne, ”mannskapet” for tålmodighet, ståpåvilje, mot og fleksibilitet. Joda, frustrasjon blir det jo når man skal befinne seg tett på hverandre uten retrettmulighet 24 timer i døgnet i 18 dager i strekk. Men vi er fortsatt bestevenner!
Men det er klart det har slått enkelte gnister. Når noen hever stemmen i utrengsmål, eller når noen fyller senga med vann rett før sengetid, da blir det litt stemningssvingninger. Men her er vi tilbake i heimen, og det er tid for refleksjon. Dette gikk ufattelig fort unna! Jeg føler det som om det er noen få dager siden vi la ut fra Børsholmen i Asker, og plutselig er vi tilbake. Korteste ferien jeg har hatt. Til tross for (eller på grunn av?) en mengde bekymringer om vær og føre underveis, gikk altså dette unna på no time.
I går kveld lå vi på svai sør for Moss, som nevnt, og det gledet meg overmåte at Siren Sundby kom seilende forbi med sin lille sønn i en Optimistjolle, jeg lot meg lett imponere over hennes virtuose håndtering av både den enkle jolla og den pratsomme sønn, liten tvil om at dama fortsatt kan seile! Her skal tydeligvis guttungen seile fra første dag, kanskje har vi en ny OL-mester om en 12 – 15 års tid?
Men mer enn dette, har det imponert meg, og forvirret meg, at hjemmets roller blir så veldig ombyttet ombord i vår båt. Plutselig fikser konemor alt, hun planlegger, handler, lager mat, rydder…. Hva gjør egentlig jeg? Jeg føler meg nesten til overs, med et slikt arbeidsjern ombord. Hjemme igjen har jeg litt av hvert å kompensere, har allerede begynt jobben. Det kommer til å ta mer enn 3 uker å komme ajour!
Vi har hatt en flott, varm sistedag på vår reise, stort sett vindstille, men værmeldingen nærmest dikterte oss hjem i dag. Og ganske riktig, vi hadde knapt kommet inn dørene her hjemme, før regnet satte inn. God timing. Jeg rakk rett nok å jafse i meg noen deilige moreller før vannet kom fra oven, og det hadde jeg sett fram i mot, gitt!
Er jeg så et båtmenneske? Tja. Nja. Jeg seiler ikke veldig gjerne til Middelhavet, men jeg seiler mer enn gjerne i Middelhavet. Vi har hatt et par dager med Middelhavets vind og vær, og det var en ren velsignelse. Mens majoriteten av dagene inneholdt mye vind, mye bølger, trange havner, voldsomme vindkast om natten, støy, gjørmete anker, sinte svaner, allikevel mest av alt snille og hjelpsomme folk.
Jo, alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Tusen takk til dere som har fulgt med på vår kreative reiseskildring, vi håper å kunne fortsette med noe sånt framover. Men først skal vi seile og kose oss så lenge vi kan, før båten pakkes inn for vinteren!
Anna & Håkon på tur 