Storslalåm

16 Juli 2022 – Håkon

Vindene vil oss ikke bare vel. Vi har en fantastisk seilbåt, men nå som vi vil nordover, vil vinden sørover. Ikke bare det, den vil sørover med stor kraft! Takket være ombordværende engel og navigatør, Anna Rognlien, kommer vi oss gjennom portene i dette tivoli av en skjærgård. Porter, ja. En ting er de røde og grønne stakene, men vi må også hensynta jernstenger, kjepper, stubber, stokker, sementklumper, bikkjedrit, trær, skjær, bær, hasjplantasjer, kryddervekster og skulpturer. Alt må rundes med passe avstand og fart, med nitidig beregning av avdrift og pådrift.

Som man kan gjette seg til fra ovenstående passus, måtte altså Yanmar’en gjøre jobben for oss i dag. Vi var ikke mange minuttene under seil, og jeg skammer meg over å si det. Vi skulle selvsagt krysset oss mot nord, og brukt en uendelighet av tid. Men faktum er at her må vi være pragmatiske, om en drøy uke skal jeg på jobb igjen, det rekker ikke å bruke feil vindretning som unnskyldning for to ukers ekstra ferie. Vindens styrke og retning, i sammenheng med bølgenes størrelse og oppførsel, gjør dagene ganske utfordrende. Dessuten er det et slags dilemma om man skal gå utenom en slik skjærgård bare for å få opp seilene; tross alt er turen ferien, og ferien turen, da blir det dumt å gå såpass langt ut at man ikke ser hva man går glipp av. Det blir som å ta turen på Vestlandet med bil, og bare kjøre tunneller, for deretter å skryte av de fantastiske fjellene, som man har sett fra innsiden, kun. 

I dag har som nevnt turen vært ekstra utfordrende for navigatøren, og om jeg ikke oppfattet det feil, så var det litt kluss underveis, også. Vi hadde et par tilfeller av fordypning i sjøkartets hemmeligheter, i sammenheng med stille kontemplasjon; det var åpenbart at noe foregikk, selv om det så veldig stillferdig ut fra utsiden. Vi gikk ikke på grunn i dag heller. Nå ligger vi rett nok på temmelig grunt vann med temmelig lang ankerkjetting, i seg selv en litt ny opplevelse som jeg ikke helt har forstått rekkevidden av, bokstavelig talt. Det er å håpe at nattens vinder holder seg til passende mengde og retning, slik at vi unngår uheldige trefninger med omkringliggende fartøyer. 

Av dagens ødeleggelser er ellers å nevne litt trøbbel med ankerkjettingen og tilhørende fortøyningsanordninger (båten skal ikke henge på vinsjen!), samt et spisebord som ga litt etter i opptil flere sammenføyninger. Det er ikke ok at såpass dyre bord viser seg å være laget av smør. Kreative reparasjoner venter ved hjemkomst….

Så var det morgendagen, da. Kanskje møter vi kjentfolk, kanskje ikke, det er vanskelig med avtaler på sjøen, faktisk. Det ser ut som vind og bølger vil herje fritt i morgen igjen, men vi har mye diesel, og mengder av dårlig samvittighet, så vi kommer oss nok dit vi vil i passe tempo. Og så håper jeg det skal være mulig å heve et seil eller to…