Storfisk!

10 Juli 2022 – Håkon

Jadda! Denne dagen begynte strålende, i og med at jeg forsøkte å dryle pappskallen tvers gjennom inngangsluka, og fjernet med det en kvadratmeter hud oppe på hodet. Merk: Jeg klarte ikke få hodet igjennom plexiglasset i luka, selv om forsøket var ganske godt gjennomført. Mens jeg satt der i cockpit og forholdt meg til min nyvunne status som skalpert, oppdaget jeg at vi ikke hadde badestige, og meldte dette av med rolig stemme til mannskapet.

Vi hadde badestige i går. Her er det to muligheter. 1. Noen har tatt badestigen vår i nattens mulm. 2. Havet har fravristet båten badestigen, og senket den.

Det er i øyeblikket 8,2 meter under vannlinjen, og den svenske Västkusten briljerte i dag med god vannkvalitet, for så vi ikke et eller annet sølvglinsende langt der nede? Å joda, det gjorde vi så visst. Når sjøen innimellom roet seg ned litt, skimtet vi noe som glinset laaaaaangt der nede…. Det er ca. 18 grader i vannet. Her oppe ved toppen, altså. Jeg er god på å svømme et stykke under vann, men isbading er ikke min greie, spesielt ikke om jeg skal ha med et søkke mens planen er å svømme oppover. Søkker er til for å senke greier, og er man allerede på bunn, vil man ikke fortsette med det for lenge, faktisk. Fridykking dermed vurdert, og utelukket. Vi vurderte den lokale dykkerklubben, men i mellomtiden satte jeg i gang å pilke med verdens feteste krok, det er en sånn type som brukes til å hekte på bøyer når man ligger på svai, for eksempel. 

Jeg var vel på kast 63 da det nappet for alvor. Å neida, det var ikke første gangen jeg hadde føling i fjæra, det hadde vært nærkontakt av ganske høy grad noen ganger tidligere. Men nå nappet det seriøst. Nennsomt halte jeg inn den glinsende fangsten; denne har høy kilopris, så det er viktig å ikke bli for ivrig her. Gleden var til å ta og føle på da badestigen brøt vannflaten, litt i ubalanse, men fortsatt fast fisk. I dag har vi innført sikringstau på badestigen, ettersom beviset på nattens rufsete vær ble såpass håndgripelige. Havet gir og havet tar. Havet gir bølger, og havet tar badestiger. 

Ellers benyttet vi dagen på å flytte seilbåt fra plass 31 til plass 28 i Kungshamn gjestehavn, og kapteinen har med det gjennomført dagens pulsøvninger, det holdt på å koste en moderat stor skjærgårdsjeep, men jeg stoppet i siste øyeblikk. Forsøk 2 fikk ståkarakter med minste mulige margin, men det kostet i det minste intet annet enn nok et jafs av stoltheten hos undertegnede…. Den begynner å bli ganske tynnslitt, for øvrig.

Vinden har hylt rundt ørene på oss i dag igjen, vi har dermed ligget i gjestehavnen i Kungshamn og kost oss med reker og hvitvin, etter å ha vært en tur med rutebåt ute på den temmelig spektakulære Hållö, der isbreene gjennomførte en svært grundig slipejobb over en omtrentlig 100 000 år lang periode. Mye rart skal en se i verden, og noe av det finnes altså i den Svenske skjærgården. 

Det kommer en morgendag. Den skal føre oss videre mot sør, vi har noen folk vi skal treffe i morgen, så fram skal vi. Suveren planlegging fra mannskapet vil sørge for det. Godt å ha en en råtass av en navigatør om bord, nå venter vi bare på at vinden løyer. Det holder nå, for f…!