19 Juli 2022 – Håkon
Endelig lå vi på svai, men i sannhetens navn er hver eneste lille bukt på Västkusten fylt med en rekke andre som gjør det samme. Mitt livs helligste øyeblikk blir en god del mindre hellige på den måten. Jeg sto opp i morges, og drømte om et iskaldt bad i netto’n, kaffe og en stille morgenstund. Jeg stakk nesa ut fra båtens indre i morges, og glodde rett inn i en norsk motorbåt 10 meter bort…
Ok, da, plan B. Det var vindstille, så båtene i bukta lå i alle retninger. Vår nabo hadde med andre ord gratisbilletter til min morgenrutine. Håndkle rundt livet er grunnutrusting for å unngå unødig provokasjon av et lite utforsket naboforhold. Plan B besto av en diskrét manøver der man fra sittende stilling, glir ubemerket ut i vannet. Trygt plassert på dørken ved siden av sto dusjsåpe og shampoo; sistnevnte tilhørte rett nok min kone, min frisyre har ikke slike behov. Jeg satte meg ned. Rett oppå shampooflaska. Den åpnet seg villig, og tømte seg direkte utover dørken. Og mitt håndkle. Resignert reiste jeg meg, og oppdaget at håndkleet var tilgriset av klissete såpeprodukt, og mistet der og da evnen til å handle. Det ble ikke bedre av at håndkleet bare datt av meg, og gjorde fornedrelsen total. Det ble en trang innedusj i dag. Hellig stund, my ass.
I dag var det dagen for å debutere med vår enorme Code One seil! Det er vel å anse som en genaker, i lite vind er det helt fantastisk hva dette seilet kan utrette. Værmeldingen var på vår side i dag, god varme, moderat vind fra riktig retning. Vi hang opp og klargjorde vårt fantastiske seil, og reiste lystig avsted til de ytterste øyene i västkustnaturen. Kanskje hadde vi seilt 10 minutter, da tåka pakket seg rundt oss, og vinden la seg. Det var tjukt som ertesuppe, og vi visste med usvikelig sikkerhet at i denne suppa stikker det erter opp over alt der du minst venter det, og akkurat de ertene er laget av stein. Havet er i grunn som fjellet, forholdene endrer seg brått og uventet. Den store forskjellen er at å grave seg ned i tide, er en elendig strategi på sjøen. Ergo var vi tvunget til å fortsette videre inn i suppa, og håpe det beste. En bold nordmann fosset forbi med en seilbåt noe større enn vår, så vi valgte feigingstrategien, og hang oss på. Vi var heldigvis enige i veivalg, så vi bare holdt oss innen synsavstand (og den var kort!), og lot motoren jobbe. Innover mot land bar det, og heldigvis hadde sola bedre grep om verden inne i viker og mellom øyer, og det ble en vakker dag. Etterhvert kom også vårt herlige seil til sin rett, og vi suste stille avgårde i 3 – 4 knop, og nøt livet i fulle drag.
Ettersom min morgenstund ble såpass amputert, gjorde jeg et nytt forsøk med barbarmaskinen ute i åpent landskap, Kosterfjorden har mye plass. Glad og fornøyd satte jeg i gang å fjerne en god ukes grånende skjeggstubb, og det gikk bra. En stund. Skulle bare børste vekk litt hår fra maskinen, og, plopp, der forsvant maskinens mest essensielle del, selve saksa, så så si, ned til 80 meters dyp. Jeg var halvferdig, og da ser det ikke bra ut, det gjør ikke det. Husholdningen kunne heldigvis frembringe en operativ barberhøvel, så jeg gikk i gang med dusjsåpe som barberskum, og blindebarbering på høyt nivå. Såpe i øynene, og forsøksvis systematisk høvling gjennomført, med ganske høy suksessrate.
Vi har nådd Strömstad for andre gang i denne ferien, det er fortsatt bare nordmenn i denne byen. Vi har spist fiskemåltid på restaurant i havna, vi har kost oss med jordgubbar, og vi har hatt en jævla bra dag, når sant skal sies. Det er lov å le av kløner uten hår, og i morgen reiser vi videre, da med årets feteste værmelding. Hva kan gå galt?
Anna & Håkon på tur 