15 Juli – Håkon
La oss bare få en sak avklart med en gang: Makrell er faktisk ikke godt. Det er en objektiv sannhet. Jeg beklager, men sånn er det med den saken. Så til noe litt mindre viktig: Når det blåser sånn som nå, så oppdager du at det alltid er noe som er løst på båten din. Og noe som er løst lager lyd. For deg og for naboen. Men på grunn av alle tings iboende faenskap, venter de løse dingsene med å lage lyd til etter at kapteinen har lagt seg om kvelden. Da skrangler, smeller, klinger, rasler og dunker det over alt, plutselig!
Sagt på en annen måte; dette tegner til å bli litt av en natt.
Vi ligger på Rörö nå, og neida, det er ikke et tullenavn, men spør meg bare ikke hvordan dette navnet fremkom i sin tid. Det blir ikke bedre av at de har en egen variant av Skagenrøre, og nå kommer det: Röröröra. Det smaker godt, altså. Det er tross alt ferske reker, dill, majones, Créme Fraiche og såntno’ i generøse mengder, men av og til blir man litt rörete i huet og rö i trynet over slike språklige krumspring. Men selv ikke denne miksturen redder makrellen fra å smake…, ja nettopp, makrell.
I dag har vi satt baugen mot nord. Mot Norge. Jeg opplever vel at disse 32 fot av og til blir litt å oppfatte som et fengsel, jeg savner senga og morellene hjemme i Asker, fast grunn under føttene, et par latterlig gode høyttalere og en sykkeltur, rett og slett. Men her henger vi og dingler i ei havn som påstås å ligge godt i le for alle vindretninger, men det er jo årets jugeblemme. Nå blåser det fra vest-nordvest, og jeg kan love at knutene jeg har lagt rundt kryssholtet får prøvd seg. Men igjen, de knutene vet selvsagt å vente til rette tidspunkt før de finner det for godt å vise at det som står i læreboka som ”100% sikker” er bare fanteri. Hva med klokka 03:40 i natt? Skal vi omtrent da banke løs på nabobåten med et skarpt ploganker, kanskje?
I morgen bærer det vider mot nord, vinden skal etter sigende løye noe, jeg drømmer om en fornuftig, sedat seiltur med en høflig vind inn fra babord, omkring tvers, og en passende temperatur i luft og vann. Boulevardpressen har et par dager slått om seg med høylytte meldinger om en varmebølge som skal på besøk, men ser jeg den på yr.no? Ikke akkurat. Her sitter jeg inne i min båt med på en en herlig saueskinnspels, med føttene på en deilig ullmatte, ikledd en tjukk ullgenser, og tar i mot en varmebølge med åpne armer. På utsiden herjer vinden, sliter i tauene, og kaster båten hit og dit, enda vi ligger i le, altså.
Og i løpet av natten kommer lyder og ulyder, naturens kreativitet og tingenes infamitiet planlegger nye hyss på bakrommet. Jeg skal legge klær og verktøy klart til nattlig innsats!
Anna & Håkon på tur 