Mann eller mus?

9 Juli 2022 – Håkon

Uroen gnager, er jeg en mann eller en mus? Båtmenneske eller sofagris? Det er pokker ikke lett å si, ettersom det ser ut som om bølgehøyde og vindstyrke avgjør hva jeg opplever meg selv som.

Vi har lest, tolket og debattert værmeldinger fra diverse tjenester, og stort sett konkludert med at noe er feil her. Vi er selverklærte godværsseilere, og det som utspiller seg langs den svenske västkusten i disse dager, kan ikke karakteriseres som godvær i noen fornuftig betydning av ordet. Kuling i kastene, og en vilter sjø med bølger opp mot 2 meter, det er ikke for et komfortsøkende, bedagelig menneske som meg selv. Dagen begynte med uling fra hele rekka med seilbåter som lå klynget sammen i gjestehavnen. Når man våkn er om natten i sin lille seilbåtlugar og hører det der, tror man jo at det herjer en flokk ulver og snøstorm på utsiden. Det blir litt svak nattesøvn på den måten, skal jeg innrømme. Vi la uansett ut fra Fjällbacka med middels godt mot; mannskapet styrte båten med stø hånd, om enn temmelig fokusert og lite tilsnakkendes. Selv påtok jeg meg rollen som kjekkas, og konverserte tilsynelatende avslappet med de omkringliggende kapteiner, i det vi seg ut med millimeterklaring ved alle båtens hjørner. Det er viktig å se ut som at dette har man gjort hver dag siden før man kunne gå, selv om realiteten er at man finner det omlag like enkelt som å sykle baklengs i 60 km/t og lese høyt fra Dagbla’, samtidig som man spiser en softis i beger. 

Nu vel. Vi valgte minste motstands vei i dag, og fulgte en indre rute, innenfor det vi kunne finne av øyer og skjær. Og det er mange! Dette bragte oss inn i noen av de mest spektakulære skjærgårdsidyller som tenkes kan, så her må jeg krype til korset og komme med følgende innrømmelse: Med sedvanlig norsk naturarroganse, har jeg tidligere stilt meg nokså overbærende til den svenske skjærgården, og tenkt at en haug med småstein i delvis nedsenket i vann, ikke er noe bringe til torgs. Men de siste to dager har gjort meg til en nyomvendt sjel, dette er helt ufattelig heftig! Ergo bragte turen oss gjennom både Hamburgsund og Såtenäskanalen, samt en del ubeskrivelig slalom mellom øyer, holmer og skjær, med grønne og røde staker som slalåmporter. Mot slutten av turen ble vi tatt igjen av den norske snobbearmadaen, en gjeng 50 og 60-fotere med norgesrekord i liggedøgn i Soooon og Hankø. Disse er nå på pilegrimsreise til sitt Mekka, nemlig Smögens indre havn. Derfra kan de svinge seg kjapt over til Kungshamn med lettbåten, for der ligger nemlig Systembolaget. På den måten kan de bunkre de rett merkene med Champagne og Armagnac, og dermed gjøre aftenen komplett innerst ved brygga i Smögen. Mårn du!

Mens solen senker seg bak luksusboligene i på den andre siden av sundet, ligger taperne med 32 fots seilbåt fra før 2010 på skyggesiden, og gjør opp status. Er vi menn, mus eller bare rotter som forlater det synkende skip? Vi takler ikke 2 meter bølger! Det gir oss ryggmargsbrokk, postraumatisk stressyndrom, ticks og humørsvingninger. Og er vi så dumme at vi går i land, raver vi rundt som fylliker, fordi bølgene har satt seg fast i hjernemassen. Om vi våkner om natten og hører seilbåtmastenes atonale sirenesang, får vi skrekk, og tenker at vi vil ikke ut dit igjen. Ut i en endeløs berg-og-dal-bane med uberegnelige svinger, og ingen kjent avslutning. Vi blir her i havna et døgn til. Dette døgnet skal brukes til å finne ut om vi er båtfolk eller sofagriser. Morgendagen gir svaret. Kanskje.