Kamp på liv og død!

17 Juli 2022 – Håkon

Vi har kjørt E6 i dag, på sjøen. En endeløs rekke med norske, tyske, danske og svenske båter, med enkeltinnslag fra Litauen, Nederland og Finland, flommer i begge retninger. Västkusten fremstår som stor i areal, men er underlig trang, når man begynner å seile (eller tøffe med motor) langs den farbare ”vei”. Det er trangt, det er enormt mye å ta hensyn til hele tiden. Ferger, seilbåter, cabincruisere på 60 fot som ikke evner eller gidder ta hensyn til almen trivsel, samt alt det jeg nevnte i går, selvsagt. Og langs denne sjøens E6 finner vi dessuten fuglerikets svar på selve Satan, svart og jævelig står han der og brer ut sine vinger som til et dystert kors, og fremstår som et dårlig omen for båtfolket. Dette er Storskarvens rike!

Dagen har bestått av motor, seil og kombinasjonen av motor og seil. Vi har i hatt minst ett seil oppe mesteparten av tiden, og opplevd litt real framdrift, før vi endte opp her i snobbenes egen havn, et flytende campingparty av pappagutter, for det meste bestående av nordmenn som er usedvanlig høye på pæra. Og på seg selv. Igjen har været gått sånn passe bananas, regn og sterke vinder preger også denne aftenen. Heldigvis ligger vi godt fastbundet, dessuten ligger båtene så tett her at det er å sammenligne med å være på en Springsteen-konsert; framme ved scenekanten klemmes man fast, ingen steder å gå. Vi behøver knapt fortøye båten her fremme ved bryggekanten, vi sitter uansett presset fast mellom fenderne fra båtene på begge sider. Og er man først in the snob harbour, blir man fort revet med, så jeg har investert i en bukse som ikke en gang rekker til knærne, og den kostet mer enn en bukse som faktisk rekker hele veien ned. Folk finner fortsatt på mye rart. 

Vi fant vår plass i mylderet, kunsten er å presse en båt med bredde 3,3 meter inn i en åpning som kun måler 1,2 meter. Det er snakk om mot og vilje, samt egnet verktøy for penetrering. Så, så, mine herrer, ingen slike tanker, takk, vi snakker båter her, så baugen tar sikte mellom fenderne på begge sider, og med nennsom hånd, rett fart og motorkraft, presser vi båtene fra hverandre, og kommer oss hele veien inn… Å hvor godt det er å finne sin plass! 

Vel inne, med båten bundet fast i begge ender, begynner en kamp på liv og død. Rett bak vår båt har den største av måkene, svartbaken, gått til angrep på ovennevnte satan, storskarven. Og det er en tredje spiller i dødskampen denne dagen, en 40 centimeter lang ål, som den svarte skarven har fanget. Skarven har ingen planer om å slippe ålen, svartbaken har ingen planer om å slippe skarven, ålen har ingen planer om å henge med noen av dem. Skarven vrir seg unna svartbakens gule nebb, ålen er på vei ned med hodet først. Svartbaken forsøker å senke skarven. Ålen åler seg baklengs ut av skarven, svartbaken hiver seg rundt og forsøker få tak i ålen. Skarven fiker til svartbaken med de svarte vingene gjentatte ganger, Svartbaken bakker, ålen er halvveis ute av Skarven. Skarvens hals bukter seg som en orm, Skarven forsøker å tvinge ålen ned ved å nærmest danse i oppreist stilling i vannet. Men i det øyeblikk han slapper av, kryper ålen ut igjen, det er nå usikkert om det er Skarven som rister på hodet for å få ålen ned, eller om det er ålen som rister skarvens hode for å komme ut. Ut og inn tyter ålen, opp og ned i vannet danser Skarven. Svartbaken på sin side, henger med nebbet, og innser at den svarte satan er for sterk. Dansen pågår en god stund, Svartbaken bivåner resignert det hele fra sidelinjen. Som en grå tunge gjør ålens hale gjentatte ganger comeback ut av den svarte satans nebb. Men skarven tar siste stikk. Til sist er hele ålen tvunget ned i fuglens indre. Hvor lenge den kan leve der inne vet vel ingen, men åler er tross alt kjent for å overleve temmelig mye, temmelig lenge. Jeg er oppriktig usikker på om jeg helst ville vært ål eller skarv i denne situasjonen, ingen av delene virker veldig tiltalende på meg. 

Jeg drømmer ellers om vakkert vær i morgen. Jeg vil heise seil, og la vinden suse. Det er bare å håpe at den ikke suser så mye at det blir en kamp med elementene, der vi må sloss for å holde oss ute av skarvenes svarte rike oppe på skjærene. Vi har hatt så mye vind nå, at statistikken burde være på vår side. Sail away tomorrow!