14 Juli 2022 – Håkon
Dagen begynte med at jeg slo huet en tre – fire ganger i diverse dørkarmer og faste installasjoner ombord. Gruingen over å måtte flytte båten i kulingen inne i en trang båthavn, hadde jeg kastet bort utrolig mye energi på siden klokken 05 i morges. Genialt, Håkon. En tidsbruk å være stolt over!

Vi fikk i oss en spartansk frokost, før turens prosjektleder virkelig våknet for alvor. Det lå en båt på den plassen vi skulle flytte til, men båteier var incommunicado, og klokka var snart flyttetid. Den hyggelige dansken i nabobåten ble engasjert som hjelpemann med tau og gode råd, vi hadde så smått en plan i emning. Vinden sto på sitt, i så stor grad at flaggene på brygga sto som papplater ut i lufta; når flagg brummer som en dieselmotor, da blåser det, ferdig pratet. Den driftige prosjektleder tok enda mer ansvar, og gikk til havnekontoret, der ble det oppdaget en fadese. De hadde nemlig gjort en dobbeltbooking, og vår nye plass ville ikke bli ledig før nærmere kvelden…
Rett før flyttetid ble vi kontaktet av en hyggelig svensk kvinne, som viste seg å ikke være så innmari opptatt av ”ordning og reda”, hvor utrolig det enn høres. Båten deres lå på snei ved enden av brygga, men skulle inn på vår plass så snart vi hadde evakuert, men hvor skulle nå vi evakuere når plassen vi hadde booket var opptatt…? Vår herværende prosjektleder, Anna heter hun, og er min kone, i fall noen var i tvil, satte i gang å pusle sammen en løsning. Den hyggelige svenske lady var fra den andre siden av landet, og var kommet hit via Göta Kanal, fikk gode tips til lunsj og opplevelser av Anna, som tok en rask deltidsrolle som Göteborg-guide. Det svenske paret som eide båten som lå på snei ved bryggeenden ruslet lykkelig avsted for å kose seg med byens beste räkmacka och öl, og var helt avslappet på at de kunne flytte båten til vår nye plass ved 18-tiden. Vår prosjektleder fikk deretter kontakt med eiere av båt som lå på vår nye plass, og fremforhandlet en treveis avtale som involverte havnepersonalet, alle var venner og forlikte, og vår båt blir på samme plass! Også jeg som kastet bort såpass mye tid på kreativ og intensiv gruing, da, gitt!
Det er ledig stilling som forhandler i både Ukraina og Midt-Østen, jeg skal nevne det for den herværende prosjektleder. Gi henne noen dager, så skal de nevnte utfordringer være ivaretatt med smil og glede hos alle parter!
I et kaldt og avvisende Göteborg tok vi turen over til en Etiopisk restaurant rett borti gata, det var en treffer. Mørkt og eksotisk, varmt og imøtekommende. Toppet av en lang rekke smaker jeg aldri har smakt maken til, må vi vel kalle aftenen er innertier. Eller… Vi var der i lag med en ung familie med en 15 måneder jentunge som oppførte seg som en baby, utrolig nok. Restaurant + Baby = delvis fornøyelig. Men vi sto han av, og anbefalingen av Restaurant Simba rett over gata for operaen i Göteborg, består.
Vi har akkurat hutret oss tilbake til kaia der Evert Taube står og fryser vettet av seg.
I morgen starter hjemturen. Og nye engstelser står for tur.